Bjørn (Ursos arctos)

Brunbjørnen er unik ved at den tilbringer omtrent halve året sovende i hi. Den verken spiser eller drikker om vinteren!

Hiet kan være alt fra en utgravd maurtue eller jordhule, til ly under steinheller eller falltre. Binner som skal føde unger, er gjerne nøye med hivalget og isolerer bedre med mose og gress. Det er vel unødvendig å påpeke likheten mellom dem og en menneskemamma?

Lær mer om bjørn

Hvor bor det bjørn?

En enkel hovedregel vil være at bjørnen finnes i grensetraktene mot Sverige. I 2009 ble det dokumentert 164 forskjellige bjørner i Norge, men det finnes helt sikkert flere. Etterhvert som DNA-metoden og innsamling av hår og bæsj fra bjørn blir vanligere, vil antallet bli sikrere. Det finnes flest hannbjørner i Norge.

Et hjemmeområde til en binne kan gjerne være 200-400km2. Det tilsvarer arealet av trekanten over Trondheim-Stjørdal og Levanger (enkelt sammenliknet). Hannen kan ha 3 ganger så stort område, altså må man lage en firkant av arealet og inkludere Steinkjer!

En bjørn går gjerne 1-2 mil i løpet av en dag, men det er dokumentert at den kan gå så mye som 5 mil pr dag. 5 mil er litt lenger enn Oslo-Drammen, eller luftlinjene mellom Bergen og Voss eller Tromsø – Nordkjosbotn (sånn circa for forståelsens skyld).

Foto: Kjartan Trana

Bjørnen ble fredet i Norge i 1974 fordi den nesten var utryddet. I dag har vi et mål om at 15 kull med bjørnunger skal fødes i Norge hvert år. Det er vanskelig å telle hvor mange unger som blir født, blant annet fordi bjørnene ligger i hi når det er snø og lett å se sporene etter dem. I 2009 ble det sannsynligvis født unger i omtrent 6 hi.

Stortinget har bestemt at vi både skal ha bjørner og andre rovdyr i Norge, men også at husdyr skal kunne gå fritt i naturen. Den kombinasjonen er ikke alltid så enkel, og medfører at vi ofte diskuterer hvor mye rovdyr og bjørn vi skal ha.

Viten.no om utbredelse av bjørn