Videreformidler gårsdagens Newton-program om ulv. Programmet er laget av National Geographic og ligger ute på NRK sine sider fram til 19. mars. Filmen illustrerer at vi skal være forsiktige med å være bastante i forhold til hvordan ulver eller andre dyr er.
Mange ganger kan det framstå som om dyr gjør overraskende ting, men kanskje er det kun fordi vi ikke ha full kjennskap til de ulike artene? Ulver er, som alle andre dyr, veldig tilpasningsdyktige. Det å finne muligheter og løsninger, er viktig for å kunne overleve i naturen for alle arter.
Filmen er fra Yellowstone Nasjonalpark i USA. Den regnes som verdens eldste nasjonalpark, etablert i 1872 . Det meste av parken ligger over 2275 moh. Til sammenlikning er Galdhøpiggen 2469 moh… I Yellowstone lever nå alle de orginale, store pattedyrene slik som grizzlybjørn, svartbjørn, fjelløve, bison, hjort og elg. Ulv ble reintrodusert i 1995 etter å ha vært borte fra parken i omtrent 60 år.
Det er mye snakk om ulv i media for tiden. Saken startet for over to år siden, da ulveforskerne slo fast at den største trusselen mot den utrydningstruede ulven, er innavl. Det har alltid vært en viss innvandring av ulv fra Finland og Russland, men denne naturlige innvandringen går for sent. Forskerne mente det måtte omtrent 20 nye dyr inn fram til 2014 for å unngå innavl.
Dersom det blir mindre innavl blant ulvene, vil man på sikt kunne tillate seg å ha færre ulver. Som de fleste forstår, er dette en vanskelig sak, uansett hvilket forhold man har til ulv!
Den svenske regjeringen bestemte at seks ulike metoder skulle utredes:
Innførsel av voksen, vill ulv fra øst
Utsetting av ville valper fra øst
Utsetting av valper med foreldre fra øst som har vært midlertidig oppstallet i dyrepark (pga smitteforebygging)
Utsetting av valper som er født av svenske dyreparkulver
Inseminering av en ulvetispe med sæd fra en østlig, vill ulv
Tilrettelegg for naturlig innvandrede ulver, slik at de tar seg ned til ulveområdet i sør-Sverige.
For at dette ikke skulle bli for problematisk og omdiskutert, bestemte den svenske regjeringen samtidig at det skulle jaktes på ulv (både vinteren 2010 og 2011), samt at det skulle være et tak på 210 ulver.
Sverige er medlem av EU, som reagerte på at svenskene hadde jakt på en utrydningstruet art. Dermed blir det ingen jakt i 2012, og taket på 210 ulver er fjernet, slik at ulvebestanden nå sannsynligvis kommer til å øke. Dette har skapt store diskusjoner i Sverige og i Norge.
Dyreparkene gjennomførte et forsøk i fjor for å se om dyrepark-ulvetisper var villige til å ta imot ulvunger fra andre dyreparker. Dette forsøket fungerte bra, men ulvungene må være veldig små ved flyttingen. Ingen av de norske dyreparkene ønsket å være med på å flytte ulvunger fra dyreparkene ut i naturen. Dyreparkene i Sverige har et annet regelverk, hvor de blant annet er forpliktet til å bidra i bevaringsarbeid. Noen svenske dyreparker har derfor stilt seg villige til å bidra med ulvunger, dersom dette blir aktuelt.
Flytting av verdifulle genetiske ulver (innvandret fra Finland) som har skapt problemer i reindriftsområder, er også forsøkt. Denne metoden er vanlig feks i afrikanske land. Alle metodene er kostbare og har sine fordeler og ulemper. Summen av alle hensynene som må tas, gjør dette til en veldig spesiell og komplisert sak. Uansett hvordan Sverige velger å løse denne saken, vil Norge bli påvirket. Akkurat som den norske ulvepolitikken også påvirker hvordan Sverige kan håndtere innavlsproblemet.
Rovdyrsenteret starter det nye året med en film om bjørnen. Den viser masse spennende historie, helt fra istiden og fram til i dag. De første 30 minuttene er kanskje de viktigste? Spesielt gir den innblikk i hvordan bjørner og mennesker har levd nært hverandre gjennom historien, blant annet samenes spennende myter og eldre ritual knyttet til bjørn.
Filmen er laget av svensken Erik Fernström og er fra år 2000. I Sverige lever det over 3000 bjørner, mens det i Norge ikke finnes så mange bjørner. Hvordan ville filmen vært om den handlet om ulv, jerv eller gaupe? Hva gjør at bjørnen skiller seg ut fra de andre store rovdyrene som lever i Skandinavia?
Noen vil kanskje oppleve at filmen tar stilling og ikke er helt nøytral. Hva syns du?
Prosjektet takker for seg, og ikke minst all hjelp og støtte med å etablere et rovdyrsenter! Etter en kort vintersøvn, vil det nye “Rovdyrsenteret i Namsskogan” våkne til liv i slutten av januar. To nye medarbeidere ansettes for 2012 – vi gleder oss til å få flere med på laget!
Ps. Bildet viser en sovende bjørn i hi. Bjørner ligger ikke i dvale. Dvale betyr at kroppstemperaturen senkes helt ned mot null, og at dyret nærmest er “frosset”. Bjørnens vintersøvn innebærer at den godt kan være våken innimellom gjennom vinteren. Hjertet slår litt saktere og kroppstemperaturen er litt lavere enn på sommeren, men bildet viser jo faktisk at bjørnen avgir varme!
Riktig god jul, avslutning på 2011 og godt nytt år!
I Sverige lever det mange flere store rovdyr enn i Norge. Tall hentet fra Rovdyrsenteret De 5 Stora anslår at det finnes omtrent 3200 bjørn, 1500-2000 gauper, rundt 680 jerv og mellom 200 – 250 ulv i Sverige. Sammenliknet med Norge, er det altså særlig antallet bjørn og gaupe som er mye høyere.
For reindriftssamene i Sverige har rovdyr blitt en stor utfordring. Denne artikkelen og videoen fra Västerbottensnytt forklarer situasjonen i de svenske samebyene.
Ulver har en meget spesiell posisjon i menneskers kultur og historie. Ulver har blitt assiosiert med solen, gudene/beskyttelse og som grunnleggere og opphav (feks Roma). Men ulver er også blitt sett i sammenheng med heksekraft, grådighet, ødeleggelser og djevelen (kristendom). Ulver står til og med sterkt i populærkulturen nå for tiden, feks i serier som Twilight og Harry Potter.
Mennesker har oppfattet ulvene som symbol på utspekulert intelligens og samarbeid.
En ny forskningsartikkel stiller spørsmålstegn ved oppfatning av ulver som spesielt smarte: Et enkelt dataprogram var i stand til å simulere ulvers jaktatferd, bare ved å bruke to enkle matematiske regler.
Samtidig advarer etologiprofessor Per Jensen i sin blogg, mot å tro at ulvenes oppførsel kan forklares som enkelt instinkt: “En ekte ulvejakt er betydelig mer dynamisk og krever høyere tilpasningsdyktighet, enn den relativt enkle varianten som man har simulert. Jeg tror fortsatt at et sosialt jagende hundedyr må ha en ganske høy grad av sosial intelligens, en egenskap vi har utnyttet og videreutviklet gjennom domestiseringen.”
Mange forstår ikke hvorfor bøndene klager sånn på rovdyr. Denne høsten sluttet Kjell Asgeir Trones på Nessan Gård med sau, og han kan forklare hvorfor rovdyr er et problem. Han lever og jobber i Indre Namdal, et område der målet er å ha 4 bjørnebinner som får unger hvert år (4 ynglinger).
Kjell Asgeir har erfaring med flere store rovdyr, mest av alt bjørn. Jerv finnes også i området hans, men jerven tar helst reinsdyrene som også lever der. De siste årene har han ikke hatt tap til rovdyr, fordi han har brukt gjetere. Men gjetingen som trengs for å unngå at dyrene hans blir drept, blir for kostbar.
”Å drive med matproduksjon, er ikke noe man i utgangspunktet tjener så mye på lengre. Før kunne man slippe sauene ut i marka og la dem vokse seg store på det naturen gav. Overskuddet er så lite nå, at dersom man skal ansette en gjeter, vil utgiftene bli større enn inntektene. Det jeg får i støtte for å bruke gjetere, holder ikke for å dekke daglig tilsyn med sauene,” forteller Kjell Asgeir.
Årets nasjonale konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn er over. Det ble mange spennende foredrag som du kan finne på nettsidene til Naturutvikling.
En liten smakebit fra presentasjonen til John Linnell fra Norsk Institutt for Naturforskning:
Dette oversiktelige kartet som opprinnelig ble trykket i tidsskriftet Science i 2006, ble vist av Luigi Boitani fra Universitetet i Roma. Han fortalte blant annet om rovdyrens utbredelse i Italia og Europa.
Linnell og Boitani sine presentasjoner og mange andre lærerike foredrag, finnes på overnevnte nettsider. God innsikt!
Klassene fra Ørmelen skole og Høylandet skole fikk besøk av NRK Trøndelag da de var på Rovdyrskolen denne uken. Det ble to innholdsrike dager med masse spørsmål, både fra elevene og reporterne. Innslagene høres og sees her:
Tusen takk til sporty elever og lærere fra Verdalen og Høylandet!
PS! Bjørnen Odin har lagt seg i hiet sitt nå, så de siste tre klassene på besøk i år, får se de to yngre og noe mer våkne bjørnene i parken. Vi snakker om forskjellen på ville bjørner og park-bjørner, slik at elevene forstår at “nusselige og morsomme” bjørner ikke er naturlige betegnelser for dyr…
Direktoratet for Naturforvaltning melder om at 15 bjørner er blitt drept i år: 11 bjørner ble skutt etter at de hadde angrepet og drept sau i sommer. 1 ble skutt i nødverge, altså mens den angrep sau. 1 ble påkjørt og drept av toget, mens de to siste ble skutt under jakten på bjørn som varte fram til 15. oktober.
Direktoratet hadde planlagt at 27 bjørner skulle bli tas ut under jakten, men bjørnejakt er vanskelig og bare to bjørner ble skutt. Derfor skal nå Statens Naturoppsyn forsøke å skyte noen flere bjørner. De vil prøve å felle bjørn i Neiden, Hattfjelldal og Hedmarksvidda, fordi bjørn har gjort mye skade på sau i disse områdene i sommer.
En sporty delegasjon fra Nærings – og handelsdepartementet har overnattet i RovdyrCampen i natt. I ly av nattemørket, kom faktisk jerven fram også, så det ble full klaff for alle de 4 store rovdyrene!
I morges ble det frokost til fjellreven…og snø. Tusen takk til Espen, Cathrine og Lillian for sprek innstilling og interssante samtaler om blant annet rovdyr og regional utvikling!
Ulven er i utgangspunktet fredet i Norge. Stortinget har bestemt at vi skal ha så mange ulv i landet, at 3 ulvepar får valper hvert år. Når det målet er nådd, skal det være mulig å jakte på ulv, slik at det ikke blir flere ulver enn det vi har bestemt.
I vinter ble det funnet spor etter 3 kull med ulvunger i Norge. Reglene er slik at da kan de regionale rovviltnemdene bestemme at det kan jaktes ulv i Norge. Nemdene bestemte at det skulle skytes 6 ulver i år: 2 i Troms og Finnmark, 1 i Oppland og 3 i Akershus, Oslo, Østfold og Hedmark.
Miljøvernorgansiasjonene var ikke enige i at ulvene i østlandsområdet skulle felles og klaget på avgjørelsen. Derfor blir det nå opp til Miljøverndepartmentet å bestemme om det blir ulvejakt eller ikke på østlandet.
Dersom Miljøverndepartementet tillater ulvejakt, starter den 15. oktober utenfor den grønne streken (se under) og 1. januar innenfor den grønne streken. Denne streken viser altså grensene for hvor Stortinget har bestemt at det skal finnes ulv.
Naturarvprosjektet “Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndersk natur” inviterer til rovdyrkonferanse 24. og 25. november 2011. Tittelen er “Rovdyr i opplevelsesnæringen – et mulighetsseminar”.
Her skal linjene trekkes fra rovdyrenes betydning i turismen i utlandet, fra Afrika og Arktis via Sverige til Norge og Nord-Trøndelag. Tanken er å gi kunnskap og inspirasjon fra aktører som har lykkes i å skape næring med utgangspunkt i rovdyr.
Videreformidler gårsdagens Newton-program om ulv. Programmet er laget av National Geographic og ligger ute på NRK sine sider fram til 19. mars. Filmen illustrerer at vi skal være forsiktige med å være bastante i forhold til hvordan ulver eller andre dyr er.
