Du viser arkiv for kategorien: Alle innlegg

I disse dager (mai, juni) føder gaupa ungene sine og forskerne i Scandlynx er klare til å starte sine registreringer. Dataene de samler inn kan hjelpe forvaltninga med å bestemme  størrelsen på kvotejakta, gjøre forebyggende tiltak i beitenæringa og å få mest mulig kunnskap om arten. Man trenger kunnskap for å kunne forvalte arten på en bærekraftig måte både nå og i framtiden.

Gaupa parrer seg i mars og går drektig (gravid) i omtrent 70 dager før hunnen får 1-3 unger. I sjeldne tilfeller kan den få 4 unger. Yngleplassen (der gaupa føder) kan være i små huler eller sprekker i terrenget, bergskrenter, gamle revehi eller under «skjørtet» på store grantrær (de tette grenene nederst). Ungene fødes blinde. De lever av melk fra moren helt til desember, men etter ett par måneder spiser de også fast føde som moren bringer med seg fra jakta. Gaupemor passer på ungene sine alene, men er avhengig av å komme seg på jakt, selv om ungene er små. Hun må jakte for å få mat og dermed kunne produsere melk. Moren kan være borte fra ungene i 12-15 timer. Etter hvert som ungene blir litt større blir de med moren på jakt og får sin opplæring. Når ungene er 8-9 måneder gamle behersker de jaktteknikken, men mora fortsetter å skaffe maten en stund enda. Unger som mister moren sin i ung alder har høy dødelighet. Ungene lever sammen med gaupemor nesten helt fram til neste kull kommer.

The Scandinavian Lynx Project (Scandlynx) besøker alle sine merkede hunngauper 5 uker etter fødselen. Da teller de antall unger og tar en hårprøve. Før gaupejakta starter i februar teller de igjen alle ungene ved hjelp av sporing på snø. På denne måten kan de samle inn data over mange år som igjen kan fortelle forskerne om gaupas reproduksjon (evne til å føde og fostre opp unger) fordelt på ulike områder og ulike år. Dette er kunnskap som er viktig for de som skal forvalte gaupa. På nettsidene til Scandlynx (Det Skandinaviske Gaupeprosjektet) http://scandlynx.nina.no/, finnes det flere vitenskapelige artikler om emnet.

Ikke bare Scandlynx overvåker gaupa. Statens Naturoppsyn har et nettverk av rovviltkontakter over hele landet som både sporer, og tar imot observasjoner av gaupespor fra publikum. Kartlegging av hvor det finnes familiegrupper er viktig for forvaltninga for å ha oversikt over hvor mange gauper som finnes i Norge. Hvis du ser gaupespor i naturen kan du varsle din nærmeste rovviltkontakt, eller du kan bruke mobilapp’n til Rovdata.

Rovdyrskolen vår er mange skoleelevers første møte med jerven. Mange har hørt snakk om jerv, men ikke alle vet så mye om den fra før. Før i tiden hadde folk mange forestillinger om jerven som et ondt og glupsk dyr som stod i ledtog med djevelen. Det var vanlig å forklare naturen og dyra som enten gode eller onde. Men i dag vet vi mye mer om dette mårdyret. Den er svært sky for mennesker og lever alene i fjellet og fjellskogen. Den lever på åtsler (rester etter døde dyr), samtidig som den jakter småvilt, vill og tam rein og sau.

Ingen dyr er onde av natur, heller ikke jerven. Den er heller ikke farlig for mennesker. Men jerven er et rovdyr på rovdyrs vis. Den må drepe andre dyr for at den selv skal kunne leve og fostre opp ungene sine. Dessverre går det utover samer og bønder som er avhengig av utmarka som beite for sine dyr. Tamreinen bor i fjellet hele året og en sauebonde har sjelden nok jord til både å ha sauen på innmark hele sommeren og få nok gress til vinterfôr for dyra.
I Rovdyrskolen kjører vi gruppeoppgaver som skal hjelpe elevene våre til å tenke på hva de føler for de ulike rovdyra. Hvem liker de og hvem liker de ikke. Jerven kommer ofte dårligst ut. Når vi spør hvorfor elevene liker jerven dårligst får vi ofte følgende svar: Vi vet ikke noe særlig om den…
Vår jobb i Rovdyrskolen og på Rovdyrsenteret er å informere om jerven, og alle de andre store rovdyra våre, slik at elevene lærer dyra og deres adferd å kjenne. Vi forteller også om hvorfor det er konflikter rundt det å ha rovdyr i utmarka. Det er viktig at vi har en forståelse for bønder og samers situasjon også. Og sist, men ikke minst: Vi skal gjøre vårt for å dempe frykten for rovdyra slik at alle kan nyte friluftslivets gleder uten å være redd…

Er rovdyra årsaken til at Norge gror igjen? Eller er det også andre årsaker til at det gamle kulturlandskapet mange steder gradvis blir til tett krattskog?

Du kan lære mer om dette ved å se Tv-programmet «Levende landskap –  leve med ulver» på NRK nett-tv.

Programmet viser på god og balansert måte de ulike synene på det å ha rovdyr i utmarka. Se programmet her:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/844779/

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Namsskogan Rovdyrsenter er i full gang med sesongens rovdyrskole. Ivrige skolelever lærer om ulv, bjørn, jerv og gaupe innendørs, før de får være med ut og se på dyra «live» i familieparken. Elevene er veldig interesserte!  Mange har en del kunnskap fra før, mens andre vet lite om rovdyra våre. Felles for dem alle er gleden over å få se på dyra, og de har mange store og små spørsmål til oss. Det dreier seg om alt fra hva slags mat vi fòrer bjørnen, til hva som er funksjonen til hårtustene på ørene til gaupa. Noen av elevene har selv mistet husdyr til rovdyr, eller de kjenner noen som har mistet sau eller rein. Dette snakker vi også om i rovdyrskolen.

Vi har blant andre hatt besøk av Skarpnes skole fra Steinkjer. Her kan du kan lese mer om besøket deres, som de kaller «verdens beste dag!»: www.steinkjer.kommune.no/skarpnes-skole

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Fordi rovdyra vandrer over store avstander er det vanskelig å planlegge at et område skal ha rovdyr og et annet område være helt rovdyrfritt.  Dyra vil uansett følge sine instinkter og legge ut på vandring. Det er for eksempel naturlig at unge ulver (flest  hanner) og unge hanbjørner legger ut på lange vandringer på leting etter nye leveområder og maker de kan pare seg med. Unge hunbjørner vandrer også ut, men vanligvis ikke så veldig langt fra der de var født. Når vi hører om observasjoner av ulv og bjørn i områder utenfor kjerneområdene er det ofte slike ungdyr det dreier seg om. Noen ganger oppfører deg seg litt rart, kanskje kommer de nærmere bebyggelse og veier enn vi liker. Særlig unge ulver kan være nysgjerrige, akkurat som unge mennesker. Men de aller fleste lærer på denne måten å holde seg unna mennesker og bebyggelse siden. Dessverre kan disse unge vandrerne av bjørn og ulv bevege seg inn i områder hvor husdyr har prioritert. Da kan de gjøre stor skade på besetningene og ofte må de tas ut igjennom skadefelling.

Bjørnen som ble skutt på vårsnø i området Tokke/Vinje i Telemark (mars 2012), hadde vandret helt fra Selbu, via bl.a. Oppdal i Sør-Trøndelag og Lærdal i Sogn- og Fjordane. Ved at det årlig blir samlet inn bjørneskit fra forskjellige steder i landet, kan man teste disse for DNA (arvestoffet som er individuelt for alle levende vesener), og dermed følge med hvor de ulike bjørnene beveger seg igjennom terrenget. Hvis du følger denne linken (www.rovdata.no/Nyheter) kan du lese mer om Tokke-bjørnen og se i kartet hvor den har vært.

Samme metode brukes for å spore hvor ulvene vandrer. De legger fra seg biologiske spor i form av avføring som forskerne kan analysere og dermed bestemme hvilket individ det dreier seg om. Veldig mange ulver er radiomerkede og blir fulgt nøye av forskere i både Sverige og Norge ved peiling. Ulven som er observert på Nesodden denne våren (april 2012) ble født på Finnskogen i fjor, i noe som kalles Rotnareviret. Tidlig i mars forlot den flokken sin og la ut på vandring. Den er blitt peilet på sin ferd i området Ås-Nesodden-Kløfta. Men det er ikke dermed sagt at den blir værende her. Det er for eksempel ikke usannsynlig at den vil dra mot Sverige på leting etter en make han kan danne revir med. Dette kan du lese mer om her: www.nyhetene24/nesoddenulv

Det finnes eksempler på at ulver kan vandre 20 mil på et døgn. En ulvetispe født og merket i Hedmark vandret hele 110 mil til Nord-Finland. Dette er den lengste utvandringen observert på ulv per i dag (2012).

Noe av undervisningsmateriellet vårt.

Årets første rovdyrskole!

Imorgen, 18. april, avholdes den første rovdyrskolen i 2012. Vi er så heldige å få besøk av Skarpnes skole med 33 elever. Namsskogan Rovdyrsenter har de siste dagene jobbet iherdig med rigging av klasserom, pauserom og organisering av oppgaver som elevene skal løse i grupper. Alle skaller, skinn, tenner og skitprøver er lagt på plass, klare for å brukes i undervisning om rovdyr til store og små. Vi gleder oss veldig til å komme igang med rovdyrskole-sesongen og til  treffe elever og lærere fra hele Nord-Trøndelag!

Velkommen!

Nå som rovdyrsenteret er fulltallig er vi i full gang med utvikle nye og forbedrede nettsider. Men for at siden vår skal bli et optimalt verktøy for DEG som bruker, er vi veldig interessert i å høre hva du ønsker å finne her.

Mer faktastoff om rovdyra, diskusjoner, skoleoppgaver, fortellinger, bilder…?

Vi vil gjerne også høre fra dere om hvordan dere bruker nettsiden pr i dag.

Ta kontakt!

Hva gjør bjørnen når den kommer ut av hiet om våren?

I mars/april våkner bjørnen fra vintersøvnen og forlater hiet sitt. Binner med årsunger kan forlate hiet en god del senere. Bjørnen har oppholdt seg i hiet siden senhøsten, uten å ta til seg verken vått eller tørt og til å begynne med er de litt dorske.  Undersøkelser har vist at bjørner kan bruke opptil 3 uker på å gjenvinne normalt stoffskifte etter at de kommer ut av hiet om våren. I denne perioden er bjørnene sårbare for forstyrrelser. De kan bli litt stressede, og det er lurt å ha hunden din i bånd hvis du ferdes i områder med bjørn. Da unngår du at hunden jager bjørnen og dermed risikerer at en farlig situasjon kan oppstå.

Etter at bjørnen har gått ut av hiet er den ganske inaktiv med lange hvileperioder. De korte aktive periodene foregår da på dagtid. Senere på våren har bjørnen to aktive perioder, tidlig og sent på dagen, og en noe lengere hvileperiode midt på dagen. Parringstiden er bjørnens mest aktive periode og sammenfaller med elgens kalvingstid i mai/juni. Da er døgnrytmen på sitt tydeligste. Den hviler da 2-3 timer etter midnatt, samt fra 9.00 om morgenen til 18.00 på kvelden. Etter brunsttiden starter søket etter bær på dagtid og de hviler mer om natten. Før de igjen går i hi om høsten går aktiviteten kraftig ned.

Bjørnen er en alteter og når den kommer ut av hiet på vårparten spiser den for det meste proteinrik mat, som skogsmaur, kadavre og slakterester. Den trenger proteiner, som er kroppens byggeklosser, til å bygge opp muskulaturen.  Litt senere på våren tar den også en del elg- og reinkalver. Av og til kan den også ta voksne elger, men da er de gjerne svekkede eller det er andre omstendigheter som gir bjørnen et overtak. Bjørnen har en godt utviklet luktesans og kan for eksempel kjenne lukten av gamle, nedgravde kadavre som ligger mer enn 2 meter under jordens overflate. På sommeren og høsten spiser bjørnen også mye urter, gress og bær. Særlig spiser den store mengder bær. Karbohydratene i bær er lette å omdanne til fettreserver som den trenger til vintersøvnen.

Selv om bjørnen er glad i bær og spiser store mengder av det, er det likevel størst gevinst i å spise kjøtt. Kjøtt bygger nemlig mye større fettreserver enn bær.  Derfor er det dessverre slik at bjørnen foretrekker sau, og da gjerne de feteste delene som bryst og jur. En naturlig handling av bjørnen, men selvsagt  et stort problem for landbruksnæringen. En sauebonde opplever det som ekstra belastende å finne skadede sauer der bjørnen har revet av jur og brystparti, men latt sauen slippe levende fra det. Disse sauene lider og må avlives når de blir funnet.

Firmaet Findmysheep.com fra Kvikne i Nord-Østerdalen har utviklet et produkt, en såkalt e-bjelle som gjør at man kan overvåke sau på beite via satellitt, selv i områder med dårlig mobilnett. To av innehaverne av firmaet er selv sauebønder, og de fikk ideen til e-bjella høsten 2009 da familien manglet 20 % av lammene side. Bygda blir jevnlig besøkt av alle de fire store rovdyrene, samt kongeørn. Med nybygd sauefjøs og håp om en framtid som gårdbrukere, måtte de gjøre noe.

Firmaet har laget et system på Internett med et kart hvor bøndene kan se hvor sauene deres befinner seg, hvor sauene har vært og hvilket tempo de beveger seg i. Denne informasjonen går fra komponenter i bjella via en satellitt. På den måten kan man registrere beiteområdene sauen bruker og dermed avle på dyr som foretrekker de riktige områdene. Når en sau beveger seg ut av sitt egentlige beiteområde, kan bonden oppdage dette tidlig og rykke ut for å snu dem. Dessuten blir det lettere å sanke sauen om høsten.

Siden e-bjella registrerer tempoet sauen beveger seg i, kan man også oppdage døde eller syke sauer som trenger hjelp. Det vil også bli lettere å avgjøre hva som har drept en sau, når den blir oppdaget med en gang. Jo lengre et kadaver ligger, jo mer ødelagt vil det bli av åtseletere og forråtnelse. For at sauebonden skal få erstatning for rovdyrdrept sau må dette dokumenteres med bilder og beskrivelse.

Sommeren 2011 hadde 130 av deres voksne sauer e-bjelle på beite. Alle 130 kom tilbake i god behold. Utfordringen nå blir å finne en løsning for lammene. Lammene legger på seg 30 kg i løpet av en sommer, derfor er det vanskelig å tilpasse bjeller som ikke skader dyra når de vokser.

Du kan lese mer om Findmysheep.com her: http://www.opdalingen.no

Jerven tilhører mårdyrfamilien. Det gjør den til slektning med grevling, mår og røyskatt.  I Norge og Sverige er vi vant til å tenke på jerven som et fjelldyr. Det er også på mange måter helt riktig. Jerven har de siste hundre år først og fremst vært å finne på høyfjellet eller i glissen fjellskog hvor den hevder revir.

Jerven jakter rein, samtidig som den tar sau. Den kan også ta annet småvilt, samtidig som den spiser det den finner av rester etter døde dyr.  Det at den tar rein og sau, samt at pelsverket dens har vært svært ettertraktet, har gjort jerven til et yndet dyr å jakte på. Etter hvert som mennesket har spredt bosettingen sin utover landet, og de siste hundreårene fått tilgang på mer effektive våpen, har bestanden gått ned, og de gjenværende jervene har oppholdt seg i områder som ligger mer utilgjengelige til eller er mindre verdifulle for landbruk. Men forskning og observasjoner tyder nå på at jerven er på vei tilbake til skogene etter hvert som den øker i antall. I Nord-Amerika lever jerven i mye større grad i skogene enn hva den gjør i Skandinavia i dag.

Jervprosjektet ved Grimsö  Forskningsstasjon i Sverige har gjort mye forskning på jerven og du kan lese mer om jervens utbredelse de senere årene i denne rapporten: http://www.nina.no/rapport732

Jerven tar i bruk skogområdene etterhvert som bestanden vokser.

Å telle antall gauper i naturen kan være vanskelig. Gaupene er veldig skye av natur og viser seg sjelden for mennesker. Når man teller gauper bruker man vanligvis å lete spor etter familiegrupper (mor med unger). Men for å kunne finne spor er man nesten helt avhengig av snø på bakken. Mange områder hvor det finnes gaupe er det ikke stabile snøforhold om vinteren. Hva gjør man da?

Forskerne i NINA (Norsk institutt for Naturforskning) prøver nå ut en ny metode for å få en oversikt over antallet gauper. Dette prøveprosjektet foregår i et område som heter Follo i Akershus fylke. Her er det ofte milde vintre med liten eller ingen snø. Forskerne har funnet ut at ved å plassere viltkameraer rundt omkring i skogen, får man flere observasjoner av familiegrupper av gaupe, enn hva man tidligere har fått innmeldt ved tradisjonell sporing.

Ved å bruke viltkamera i telling av gauper kan man skille familiegrupper fra hverandre ved å se på flekkmønsteret til hunngaupa (og ungene). Flekkmønsteret til ei gaupe kan nemlig sammenlignes med våre fingeravtrykk. Hver gaupe har et mønster som bare den har. Når man teller familiegrupper ved vanlig sporing får man sjelden øye på gaupene og man må derfor se på avstanden mellom de ulike funnene av spor for å finne ut om det er en eller to familier. Gaupene er revirhevdende slik at en gaupefamilie bruker ett område, og en annen gaupefamilie et annet område. Men områdene kan grense mot hverandre, noe som gjør at det kan finnes spor etter flere familier i samme område.

Ved å følge linken under kan du lese mer om prosjektet i Follo, og se et opptak fra et viltkamera hvor de har filmet en gaupe som sleper med seg byttet sitt. Byttet er tungt og gaupa tar seg en liten pause. http://www.oblad.no/gaupe

Den utstoppede ulven på Namsskogan Familiepark sammen med en av de ansattes hunder, "Rambech". Det er ikke alltid hunder og ulver ser så forskjellige ut som dette. Noen hunderaser ligner veldig på ulven og da kan det være vanskelig å se forskjell.

Den 4. mars 2012 holdt Rovdyrsenteret «De 5 Stora» i Sverige et seminar med tittelen «Hund & Ulv – Likheter, ulikheter og konflikter». Foredragsholder var Tobias Gustavsson som forklarte nærmere hvordan man eventuelt kan se forskjell på hund og ulv, hvilke konflikter som kan oppstå når hunder og ulver møtes og hva man kan gjøre for å forebygge skader på hunden.

Følg linken under for å lese et sammendrag av foredraget.

Foredrag «Hund & Ulv» De 5 Stora, Sverige

Naturveileder Kennet Mossige viser hvordan en bjørneskalle ser ut på mini-rovdyrskole i parken.

Den 21.03.12 var dagen da bjørnene i Namsskogan Familiepark slapp ut av hiet sitt etter vintersøvnen 2011/2012. I den forbindelse hadde mange av de lokale barnehagene og skolene aktivitetsdag i parken, og det var stor stemning rundt bjørnehegnet da ungene sang «Bjørnen sover» mens de ventet på at bjørnene skulle komme ut.

Rovdyrsenteret stilte med mini-rovdyrskole hvor elevene fikk se på hodeskaller, tannsett, lukte på møkk og ta på de forskjellige pelsene til de store rovdyra. Naturveileder Kennet Mossige stilte elevene spørsmål og de var ivrige etter å svare.

Spesielt engasjert ble ungene når de ble bedt om å gjette hvor mange blåbær en bjørn kan spise i løpet av en dag. Forslagene var fra 100 til flere millioner bær. Riktig svar var 184 000, et tall som amerikanske forskere fant når de telte mageinnholdet på en bjørn. Den hadde hatt en god dag i bærskogen! Alle bjørner spiser nok ikke like mye bær på en vanlig dag.

Mini-rovdyrskole er et tilbud Rovdyrsenteret gir ved anledninger som denne i parken. Dette er et gratis tilbud, som gir en liten smakebit av hva vi tilbyr i selve Rovdyrskolen. Vi kjører mini-rovdyrskole også i vinter- og påskeferier når Familieparken er åpen.