Du viser arkiv for kategorien: Forvaltningsnytt

I disse dager (mai, juni) føder gaupa ungene sine og forskerne i Scandlynx er klare til å starte sine registreringer. Dataene de samler inn kan hjelpe forvaltninga med å bestemme  størrelsen på kvotejakta, gjøre forebyggende tiltak i beitenæringa og å få mest mulig kunnskap om arten. Man trenger kunnskap for å kunne forvalte arten på en bærekraftig måte både nå og i framtiden.

Gaupa parrer seg i mars og går drektig (gravid) i omtrent 70 dager før hunnen får 1-3 unger. I sjeldne tilfeller kan den få 4 unger. Yngleplassen (der gaupa føder) kan være i små huler eller sprekker i terrenget, bergskrenter, gamle revehi eller under «skjørtet» på store grantrær (de tette grenene nederst). Ungene fødes blinde. De lever av melk fra moren helt til desember, men etter ett par måneder spiser de også fast føde som moren bringer med seg fra jakta. Gaupemor passer på ungene sine alene, men er avhengig av å komme seg på jakt, selv om ungene er små. Hun må jakte for å få mat og dermed kunne produsere melk. Moren kan være borte fra ungene i 12-15 timer. Etter hvert som ungene blir litt større blir de med moren på jakt og får sin opplæring. Når ungene er 8-9 måneder gamle behersker de jaktteknikken, men mora fortsetter å skaffe maten en stund enda. Unger som mister moren sin i ung alder har høy dødelighet. Ungene lever sammen med gaupemor nesten helt fram til neste kull kommer.

The Scandinavian Lynx Project (Scandlynx) besøker alle sine merkede hunngauper 5 uker etter fødselen. Da teller de antall unger og tar en hårprøve. Før gaupejakta starter i februar teller de igjen alle ungene ved hjelp av sporing på snø. På denne måten kan de samle inn data over mange år som igjen kan fortelle forskerne om gaupas reproduksjon (evne til å føde og fostre opp unger) fordelt på ulike områder og ulike år. Dette er kunnskap som er viktig for de som skal forvalte gaupa. På nettsidene til Scandlynx (Det Skandinaviske Gaupeprosjektet) http://scandlynx.nina.no/, finnes det flere vitenskapelige artikler om emnet.

Ikke bare Scandlynx overvåker gaupa. Statens Naturoppsyn har et nettverk av rovviltkontakter over hele landet som både sporer, og tar imot observasjoner av gaupespor fra publikum. Kartlegging av hvor det finnes familiegrupper er viktig for forvaltninga for å ha oversikt over hvor mange gauper som finnes i Norge. Hvis du ser gaupespor i naturen kan du varsle din nærmeste rovviltkontakt, eller du kan bruke mobilapp’n til Rovdata.

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Firmaet Findmysheep.com fra Kvikne i Nord-Østerdalen har utviklet et produkt, en såkalt e-bjelle som gjør at man kan overvåke sau på beite via satellitt, selv i områder med dårlig mobilnett. To av innehaverne av firmaet er selv sauebønder, og de fikk ideen til e-bjella høsten 2009 da familien manglet 20 % av lammene side. Bygda blir jevnlig besøkt av alle de fire store rovdyrene, samt kongeørn. Med nybygd sauefjøs og håp om en framtid som gårdbrukere, måtte de gjøre noe.

Firmaet har laget et system på Internett med et kart hvor bøndene kan se hvor sauene deres befinner seg, hvor sauene har vært og hvilket tempo de beveger seg i. Denne informasjonen går fra komponenter i bjella via en satellitt. På den måten kan man registrere beiteområdene sauen bruker og dermed avle på dyr som foretrekker de riktige områdene. Når en sau beveger seg ut av sitt egentlige beiteområde, kan bonden oppdage dette tidlig og rykke ut for å snu dem. Dessuten blir det lettere å sanke sauen om høsten.

Siden e-bjella registrerer tempoet sauen beveger seg i, kan man også oppdage døde eller syke sauer som trenger hjelp. Det vil også bli lettere å avgjøre hva som har drept en sau, når den blir oppdaget med en gang. Jo lengre et kadaver ligger, jo mer ødelagt vil det bli av åtseletere og forråtnelse. For at sauebonden skal få erstatning for rovdyrdrept sau må dette dokumenteres med bilder og beskrivelse.

Sommeren 2011 hadde 130 av deres voksne sauer e-bjelle på beite. Alle 130 kom tilbake i god behold. Utfordringen nå blir å finne en løsning for lammene. Lammene legger på seg 30 kg i løpet av en sommer, derfor er det vanskelig å tilpasse bjeller som ikke skader dyra når de vokser.

Du kan lese mer om Findmysheep.com her: http://www.opdalingen.no

Å telle antall gauper i naturen kan være vanskelig. Gaupene er veldig skye av natur og viser seg sjelden for mennesker. Når man teller gauper bruker man vanligvis å lete spor etter familiegrupper (mor med unger). Men for å kunne finne spor er man nesten helt avhengig av snø på bakken. Mange områder hvor det finnes gaupe er det ikke stabile snøforhold om vinteren. Hva gjør man da?

Forskerne i NINA (Norsk institutt for Naturforskning) prøver nå ut en ny metode for å få en oversikt over antallet gauper. Dette prøveprosjektet foregår i et område som heter Follo i Akershus fylke. Her er det ofte milde vintre med liten eller ingen snø. Forskerne har funnet ut at ved å plassere viltkameraer rundt omkring i skogen, får man flere observasjoner av familiegrupper av gaupe, enn hva man tidligere har fått innmeldt ved tradisjonell sporing.

Ved å bruke viltkamera i telling av gauper kan man skille familiegrupper fra hverandre ved å se på flekkmønsteret til hunngaupa (og ungene). Flekkmønsteret til ei gaupe kan nemlig sammenlignes med våre fingeravtrykk. Hver gaupe har et mønster som bare den har. Når man teller familiegrupper ved vanlig sporing får man sjelden øye på gaupene og man må derfor se på avstanden mellom de ulike funnene av spor for å finne ut om det er en eller to familier. Gaupene er revirhevdende slik at en gaupefamilie bruker ett område, og en annen gaupefamilie et annet område. Men områdene kan grense mot hverandre, noe som gjør at det kan finnes spor etter flere familier i samme område.

Ved å følge linken under kan du lese mer om prosjektet i Follo, og se et opptak fra et viltkamera hvor de har filmet en gaupe som sleper med seg byttet sitt. Byttet er tungt og gaupa tar seg en liten pause. http://www.oblad.no/gaupe

Bjørnejakt på vårsnø

Det lir nå mot vår og naturen er i ferd med å våkne fra vinterdvalen. Bjørnen som har ligget i hi i vinter begynner nå å røre på seg igjen. Dette styres av sollyset.  Når dagene blir lengre og lysere er det på tide for bjørnen å stå opp.

Noen få steder i landet er det vedtatt at man skal jakte bjørn på våren når den kommer ut av hiet sitt. Dette gjør man fordi man ønsker å forebygge store tap av beitedyr når sommeren kommer. På våren, mens det ennå ligger snø på bakken, er det enklere for jegerne å finne bjørnen fordi de lettere kan finne sporene etter den i snøen. Dette kalles å jakte på «vårsnø»

Denne våren (2012) er det gitt tillatelse til å felle bjørn på vårsnø i Holtålen, Neiden, Hattfjelldal og Hedmarksvidda. Det er allerede blitt felt en bjørn i Telemark denne våren. Dette var en ung hannbjørn. I området hvor han har ligget i hi, og nå senere ble skutt, hadde man høsten 2011 store tap av sau til bjørn. Ved å felle denne bjørnen før beitesesongen starter, håper man å unngå store tap til bjørn denne sommeren.

I en artikkel fra det Svenske Jegerforbundet siteres bjørneforskeren Jon Swenson som jobber ved det Skandinaviske Bjørneprosjektet. Prosjektet har gjennomgått alle bjørneangrep som har skjedd fra 1977 og til idag, i Norge og Sverige. 31 personer har blitt angrepet, og av disse ble to personer drept (2004 og 2007).

Gjennom intervju med personene som har blitt angrepet og politirapportene, har forskerne funnet at omtrent 80 % av dem som ble angrepet, var bevæpnet. Mange av disse var elgjegere som fulgte bjeffingen til sin løse hund, inn i tett skog.

Direktoratet for Naturforvaltning skriver på sine nettsider, at Statens Naturoppsyn (SNO) skal forsøke å ta ut flere bjørner i vår. Rovdyrforliket medførte at det ble bestemt at flere bjørner skulle felles i beiteområder, men resultatet av jakten i fjor høst, var ikke bra nok.

Derfor oppfordres folk som ser spor etter bjørn i områdene Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda, til å gi SNO beskjed. Det er nemlig langt lettere å finne bjørnene rett etter at de kommer ut av hiet, fordi det da gjerne fortsatt ligger snø som gir tydeligere spor å følge.

Det er mye snakk om ulv i media for tiden. Saken startet for over to år siden, da ulveforskerne slo fast at den største trusselen mot den utrydningstruede ulven, er innavl. Det har alltid vært en viss innvandring av ulv fra Finland og Russland, men denne naturlige innvandringen går for sent. Forskerne mente det måtte omtrent 20 nye dyr inn fram til 2014 for å unngå innavl.

Dersom det blir mindre innavl blant ulvene, vil man på sikt kunne tillate seg å ha færre ulver. Som de fleste forstår, er dette en vanskelig sak, uansett hvilket forhold man har til ulv!

Den svenske regjeringen bestemte at seks ulike metoder skulle utredes:

• Innførsel av voksen, vill ulv fra øst
• Utsetting av ville valper fra øst
• Utsetting av valper med foreldre fra øst som har vært midlertidig oppstallet i dyrepark (pga smitteforebygging)
• Utsetting av valper som er født av svenske dyreparkulver
• Inseminering av en ulvetispe med sæd fra en østlig, vill ulv
• Tilrettelegg for naturlig innvandrede ulver, slik at de tar seg ned til ulveområdet i sør-Sverige.

For at dette ikke skulle bli for problematisk og omdiskutert, bestemte den svenske regjeringen samtidig at det skulle jaktes på ulv (både vinteren 2010 og 2011), samt at det skulle være et tak på 210 ulver.

Sverige er medlem av EU, som reagerte på at svenskene hadde jakt på en utrydningstruet art. Dermed blir det ingen jakt i 2012, og taket på 210 ulver er fjernet, slik at ulvebestanden nå sannsynligvis kommer til å øke. Dette har skapt store diskusjoner i Sverige og i Norge.

Dyreparkene gjennomførte et forsøk i fjor for å se om dyrepark-ulvetisper var villige til å ta imot ulvunger fra andre dyreparker. Dette forsøket fungerte bra, men ulvungene må være veldig små ved flyttingen. Ingen av de norske dyreparkene ønsket å være med på å flytte ulvunger fra dyreparkene ut i naturen. Dyreparkene i Sverige har et annet regelverk, hvor de blant annet er forpliktet til å bidra i bevaringsarbeid. Noen svenske dyreparker har derfor stilt seg villige til å bidra med ulvunger, dersom dette blir aktuelt.

Flytting av verdifulle genetiske ulver (innvandret fra Finland) som har skapt problemer i reindriftsområder, er også forsøkt. Denne metoden er vanlig feks i afrikanske land. Alle metodene er kostbare og har sine fordeler og ulemper. Summen av alle hensynene som må tas, gjør dette til en veldig spesiell og komplisert sak. Uansett hvordan Sverige velger å løse denne saken, vil Norge bli påvirket. Akkurat som den norske ulvepolitikken også påvirker hvordan Sverige kan håndtere innavlsproblemet.

Mange forstår ikke hvorfor bøndene klager sånn på rovdyr. Denne høsten sluttet Kjell Asgeir Trones på Nessan Gård med sau, og han kan forklare hvorfor rovdyr er et problem. Han lever og jobber i Indre Namdal, et område der målet er å ha 4 bjørnebinner som får unger hvert år (4 ynglinger).

Kjell Asgeir har erfaring med flere store rovdyr, mest av alt bjørn. Jerv finnes også i området hans, men jerven tar helst reinsdyrene som også lever der. De siste årene har han ikke hatt tap til rovdyr, fordi han har brukt gjetere. Men gjetingen som trengs for å unngå at dyrene hans blir drept, blir for kostbar.

”Å drive med matproduksjon, er ikke noe man i utgangspunktet tjener så mye på lengre. Før kunne man slippe sauene ut i marka og la dem vokse seg store på det naturen gav. Overskuddet er så lite nå, at dersom man skal ansette en gjeter, vil utgiftene bli større enn inntektene. Det jeg får i støtte for å bruke gjetere, holder ikke for å dekke daglig tilsyn med sauene,” forteller Kjell Asgeir.

Han godt kunne fortsatt med matproduksjon dersom han fikk betalt for de tapene han har til rovdyr og fikk dekket alt det koster å ha gjetere. For å lese mer om bønder og rovdyrtap, se denne historien fra Trønderavisa og NRK.

Direktoratet for Naturforvaltning melder om at 15 bjørner er blitt drept i 2011: 11 bjørner ble skutt etter at de hadde angrepet og drept sau i sommer. 1 ble skutt i nødverge, altså mens den angrep sau. 1 ble påkjørt og drept av toget, mens de to siste ble skutt under jakten på bjørn som varte fram til 15. oktober.

Direktoratet hadde planlagt at 27 bjørner skulle bli tas ut under jakten, men bjørnejakt er vanskelig og bare to bjørner ble skutt. Derfor skal nå Statens Naturoppsyn forsøke å skyte noen flere bjørner. De vil prøve å felle bjørn i Neiden, Hattfjelldal og Hedmarksvidda, fordi bjørn har gjort mye skade på sau i disse områdene i sommer.

Les mer om bjørnejakt og ekstraordinært uttak på Rovviltportalen.

Les mer om forholdene i Neiden, der bjørnenes vintersøvn og korte dager gjør jakten vanskelig.

Ulven er i utgangspunktet fredet i Norge. Stortinget har bestemt at vi skal ha så mange ulv i landet, at 3 ulvepar får valper hvert år. Når det målet er nådd, skal det være mulig å jakte på ulv, slik at det ikke blir flere ulver enn det vi har bestemt.

I vinter ble det funnet spor etter 3 kull med ulvunger i Norge. Reglene er slik at da kan de regionale rovviltnemdene bestemme at det kan jaktes ulv i Norge. Nemdene bestemte at det skulle skytes 6 ulver i år: 2 i Troms og Finnmark, 1 i Oppland og 3 i Akershus, Oslo, Østfold og Hedmark.

Miljøvernorgansiasjonene var ikke enige i at ulvene i østlandsområdet skulle felles og klaget på avgjørelsen. Derfor blir det nå opp til Miljøverndepartmentet å bestemme om det blir ulvejakt eller ikke på østlandet.

Dersom Miljøverndepartementet tillater ulvejakt, starter den 15. oktober utenfor den grønne streken (se under) og 1. januar innenfor den grønne streken. Denne streken viser altså grensene for hvor Stortinget har bestemt at det skal finnes ulv.

Kilde: Rovviltportalen

I et innlegg på reindriftsforvaltningen sine nettsider Reindrift.no, peker reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel på at media har skrevet at 80 000 rein forsvant sist reindriftsår. 80 000 rein er et stort antall, og spesielt fordi media samtidig skrev at det totale antallet rein var 250 000. Men det totale antallet rein varierer gjennom året: Etter kalving og før slakting, altså på sommeren er det mye mer rein, ca 420 000. Tapsprosenten var derfor ikke 30%, slik det kunne framstå, men ca 19%.

Omtrent 67 000 av disse 80 000 reinsdyrene, ble søkt erstattet pga rovdyr. Tap av voksen rein til rovdyr utgjorde omtrent 7 % av totalflokken, mens tapet av kalver til rovdyr, var på ca 30%.

Han forklarer videre at situasjonen for reindriftsnæringen er krevende, og han peker på at det er vanskelig å utvikle reinflokkene i mange områder. Reineierne får dessuten bare erstattet noen av dyrene sine, tilsammen ca 19 000 rein, fordi det er vanskelig å dokumentere at rovdyr er dødsårsaken.

Mange lurer på hva rovdyrene gjør når de dreper byttedyrene. Statens Naturoppsyn har nettopp gitt ut en omfattende håndbok, slik at de og andre lettere kan bestemme hvordan husdyr og rein har dødd. Håndboken «Drept av rovvilt?»  kan du laste ned ved å følge linken til SNO sin side.

Foto: Kjartan Trana

Det finnes noen typiske forskjeller mellom de ulike store rovdyrene.

Bjørner er foreksempel sterke dyr, og dreper ofte ved å bite over rygg, nakke, hals, nese og hode. Typisk for bjørnen er at den spiser jur og brystfett på sauene, og det kan den gjøre selv mens sauen er i live.

Jerven har et kraftig bitt og sterke kjever. Den biter gjerne over nakken og bak ørene på byttedyret, og kan knuse nakkevirvlene på byttet.

Ulven jager som hovedregel i flokk, og det kan derfor finnes mange skadede og døde husdyr på samme sted. De fanger større byttedyr ved å bite etter lårene. Avlivingen av byttedyret skjer ved bitt over ryggen, nakken eller strupen.

Gaupen er en presis jeger som dreper byttet sitt med ett til to strupebitt.

Både bjørnen og jerven spiser åtsel, altså kadaver / døde dyr som de ikke har drept selv. Ulv og gaupe kan også gjøre det, men mye sjeldnere. Bjørnen, gaupa og ulven dekker gjerne over byttet sitt med mose, lyng og liknende. Jerven graver gjerne ned byttet i snø og gjemmer det i steinur.

Det er ofte vanskelig å bestemme hvilket rovdyr som har drept et dyr, fordi rovdyrene også bruker andre teknikker enn de som er beskrevet over. Dessuten er det ofte vanskelig å finne dyrene som er blitt drept, fordi andre (åtseletere) også kan være raske med å forsyne seg. For å lese mer detaljer og se bilder, gå til SNO sin nedlastbare håndbok. Linken finner du øverst i artikkelen.

www.stianholmen.no

Alle ulver i Sverige og Norge stammer fra tre ulver som kom fra Finland på 80 – tallet. Etter dette har bare noen få ulv kommet til og fått unger her, slik at innavlsgraden er høy i vår felles norsk-svenske ulvestamme. Det betyr altså at ulvene er nært i slekt med hverandre, og dette kan medføre problemer med overlevelse for arten over tid.

En ulv kan vandre lange avstander på jakt etter egne områder og partner. Håpet er at det skal komme finske ulver ned til ulveområdene i sør, men som Nationen, skriver er det blitt færre ulv i Finland de siste årene. De ulvene som innvandrer blir derfor fulgt nøye av Direktoratet for Naturforvaltning. Mange håper at ulvestammen skal få inn nye dyr. Noen håper fordi det på sikt kan føre til færre ulver, fordi vi kan tillate å ha færre dyr når arvematerialet er bra. Andre håper på mer innvandring fordi de vil ha mer ulv i Norge.

Kvotejakt betyr at det jaktes på et bestemt antall dyr, en kvote. Det er myndighetene som bestemmer hvor mange dyr som utgjør kvoten hvert år. Av de fire store rovdyrene, er det kun gaupe som det er kvotejakt på, fordi det er det rovdyret vi har mest av. Kvotejakten er altså en måte å regulere hvor mange gauper som skal finnes i Norge.

Foto: Kjartan Trana

Det er kun lov å jakte på gaupe fra 1. febraur til 31. mars. Etter det skal gaupene ha ro mens de får unger. I år(2011) ble det bestemt at det var lov å skyte 175 dyr. 137 ble skutt, og det er det høyeste tallet på 150 år, ift Direktoratet for Naturforvaltning. Samtidig er reindriftseierne i Troms og Finnmark fortvilte, fordi under halvparten av den delen av kvoten som skulle skytes i nord, ble felt. Reineierne frykter at det dermed vil gå hardt utover reinflokken, forteller NRK.

Dersom det skal felles flere gauper i nord, vil dette bli gjort gjennom såkalt skadefelling. Det betyr at myndighetene gir tillatelse til å skyte en helt bestemt gaupe (individ) fordi akkurat dette dyret har gjort stor skade. Denne typen jakt vil ikke regulere hvor mange gauper som finnes, men skal hjelpe i en akutt situasjon hvor feks en reineier er i ferd med å miste reinsdyr.