Du viser arkiv for kategorien: Om gaupe

I disse dager (mai, juni) føder gaupa ungene sine og forskerne i Scandlynx er klare til å starte sine registreringer. Dataene de samler inn kan hjelpe forvaltninga med å bestemme  størrelsen på kvotejakta, gjøre forebyggende tiltak i beitenæringa og å få mest mulig kunnskap om arten. Man trenger kunnskap for å kunne forvalte arten på en bærekraftig måte både nå og i framtiden.

Gaupa parrer seg i mars og går drektig (gravid) i omtrent 70 dager før hunnen får 1-3 unger. I sjeldne tilfeller kan den få 4 unger. Yngleplassen (der gaupa føder) kan være i små huler eller sprekker i terrenget, bergskrenter, gamle revehi eller under «skjørtet» på store grantrær (de tette grenene nederst). Ungene fødes blinde. De lever av melk fra moren helt til desember, men etter ett par måneder spiser de også fast føde som moren bringer med seg fra jakta. Gaupemor passer på ungene sine alene, men er avhengig av å komme seg på jakt, selv om ungene er små. Hun må jakte for å få mat og dermed kunne produsere melk. Moren kan være borte fra ungene i 12-15 timer. Etter hvert som ungene blir litt større blir de med moren på jakt og får sin opplæring. Når ungene er 8-9 måneder gamle behersker de jaktteknikken, men mora fortsetter å skaffe maten en stund enda. Unger som mister moren sin i ung alder har høy dødelighet. Ungene lever sammen med gaupemor nesten helt fram til neste kull kommer.

The Scandinavian Lynx Project (Scandlynx) besøker alle sine merkede hunngauper 5 uker etter fødselen. Da teller de antall unger og tar en hårprøve. Før gaupejakta starter i februar teller de igjen alle ungene ved hjelp av sporing på snø. På denne måten kan de samle inn data over mange år som igjen kan fortelle forskerne om gaupas reproduksjon (evne til å føde og fostre opp unger) fordelt på ulike områder og ulike år. Dette er kunnskap som er viktig for de som skal forvalte gaupa. På nettsidene til Scandlynx (Det Skandinaviske Gaupeprosjektet) http://scandlynx.nina.no/, finnes det flere vitenskapelige artikler om emnet.

Ikke bare Scandlynx overvåker gaupa. Statens Naturoppsyn har et nettverk av rovviltkontakter over hele landet som både sporer, og tar imot observasjoner av gaupespor fra publikum. Kartlegging av hvor det finnes familiegrupper er viktig for forvaltninga for å ha oversikt over hvor mange gauper som finnes i Norge. Hvis du ser gaupespor i naturen kan du varsle din nærmeste rovviltkontakt, eller du kan bruke mobilapp’n til Rovdata.

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Å telle antall gauper i naturen kan være vanskelig. Gaupene er veldig skye av natur og viser seg sjelden for mennesker. Når man teller gauper bruker man vanligvis å lete spor etter familiegrupper (mor med unger). Men for å kunne finne spor er man nesten helt avhengig av snø på bakken. Mange områder hvor det finnes gaupe er det ikke stabile snøforhold om vinteren. Hva gjør man da?

Forskerne i NINA (Norsk institutt for Naturforskning) prøver nå ut en ny metode for å få en oversikt over antallet gauper. Dette prøveprosjektet foregår i et område som heter Follo i Akershus fylke. Her er det ofte milde vintre med liten eller ingen snø. Forskerne har funnet ut at ved å plassere viltkameraer rundt omkring i skogen, får man flere observasjoner av familiegrupper av gaupe, enn hva man tidligere har fått innmeldt ved tradisjonell sporing.

Ved å bruke viltkamera i telling av gauper kan man skille familiegrupper fra hverandre ved å se på flekkmønsteret til hunngaupa (og ungene). Flekkmønsteret til ei gaupe kan nemlig sammenlignes med våre fingeravtrykk. Hver gaupe har et mønster som bare den har. Når man teller familiegrupper ved vanlig sporing får man sjelden øye på gaupene og man må derfor se på avstanden mellom de ulike funnene av spor for å finne ut om det er en eller to familier. Gaupene er revirhevdende slik at en gaupefamilie bruker ett område, og en annen gaupefamilie et annet område. Men områdene kan grense mot hverandre, noe som gjør at det kan finnes spor etter flere familier i samme område.

Ved å følge linken under kan du lese mer om prosjektet i Follo, og se et opptak fra et viltkamera hvor de har filmet en gaupe som sleper med seg byttet sitt. Byttet er tungt og gaupa tar seg en liten pause. http://www.oblad.no/gaupe

Namsskogan Rovdyrsenter finnes også på facebook. Sjekk ut den nye bildeserien om gaupe! Vi fortsetter å legge ut stoff, samtidig som hjemmesider og facebook-sider blir evaluert og skal forbedres gjennom året, ved hjelp av Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Rovdyrskolen er fulltegnet for våren 2012, men vi har noen få ledige plasser til høsten, foreløpig….

I Sverige lever det mange flere store rovdyr enn i Norge. Tall hentet fra Rovdyrsenteret De 5 Stora anslår at det finnes omtrent 3200 bjørn, 1500-2000 gauper, rundt 680 jerv og mellom 200 – 250 ulv i Sverige (2011). Sammenliknet med Norge, er det altså særlig antallet bjørn og gaupe som er mye høyere.

For reindriftssamene i Sverige har rovdyr blitt en stor utfordring. Denne artikkelen og videoen fra Västerbottensnytt forklarer situasjonen i de svenske samebyene.

NB! Ordet sameby er mulig å misforstå på norsk: En svensk sameby er ikke en by med samisk bosetting. I Sverige brukes ordet sameby om et område der det drives reindrift, se også kart over samebyene her.

Årets nasjonale konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn er over. Det ble mange spennende foredrag som du kan finne på nettsidene til Naturutvikling.

En liten smakebit fra presentasjonen til John Linnell fra Norsk Institutt for Naturforskning:

Norge har 0,3% av Europas bjørner, 0,2 % av Europas ulver, 7 % av Europas gauper og 35% av Europas jerver!

Dette oversiktelige kartet som opprinnelig ble trykket i tidsskriftet Science i 2006, ble vist av Luigi Boitani fra Universitetet i Roma. Han fortalte blant annet om rovdyrens utbredelse i Italia og Europa.

Linnell og Boitani sine presentasjoner og mange andre lærerike foredrag, finnes på overnevnte nettsider. God innsikt!

Visste du at gaupene som lever helt nord i Skandinavia:

- har de største hjemmeområdene til noe kattedyr i verden.

- har tamrein som sitt viktigste byttedyr og at reinkalv er mest vanlig å ta.(Dette gjelder selvsagt i de områder hvor det finnes tamrein. Gaupa jakter også mye rådyr, og dessverre sau.)

- dreper en tamrein hver tredje til syvende dag. Hanngaupene dreper flest rein, en rein hver 3. – 4. dag

For mer om gaupeforskning i nordområdene, se NINA sine sider.

Mange lurer på hvor fort de ulike rovdyrene kan springe. Det er ikke lett å finne svaret, og kanskje er det ingen som vet? På ulike nettsteder kan man lese at bjørner kan springe mellom 48 – 64 km/t. Ulver og gauper kan komme opp i 50 – 65 km/t, mens jerver kan springe rundt 25 km/t. Hvis noen har mer presise tall, vil det blir veldig populært i Rovdyrskolen!

Det som er sikkert er at bjørn, ulv og gaupe kan springe ganske fort, og mye fortere enn oss mennesker. Verdens raskeste mann Usain Bolt, kan komme opp i rundt 47 km/t. Men slike hastigheter klarer verken rovdyr eller mennesker å holde særlig lenge. Jerven er til sammenlikning mye saktere. Hvor fort springer du?

Scandlynx – den skandinaviske gaupeprosjektet jobber med å samle inn og formidle kunnskap om gaupe. I deres nyhetsbrev fra prosjektene på Østlandet, oppsummerer NINA og Bioforsk hvordan forskningen har gått så langt. For nøyaktig informasjon, les her på Scandlynx sine sider. Kortfakta følger her:

I Hallingdal fikk 240 lam på seg såkalt «dødsvarsler» før sommeren. I løpet av ca 10 uker på beite, ble 10 døde lam funnet, altså 4 % lammetap. 8 av dem var tatt av gaupe, mens 2 døde i ulykke. Sauenæringen i Hallingdal har store tap, uten at årsakene har vært kjent.

Scandlynx har fulgt 25 ulike gauper ved hjelp av GPS-sender, i tilsammen 3640 døgn (utgjør nesten 10 år tilsammen!). Det har ligget igjen 581 byttedyr som forskerne har funnet etter gaupene. De større byttedyrene er lette å finne, mens forskerne finner ikke alle de mindre byttene. Disse byttedyrene ble funnet: 246 rådyr, 157 sauer, 42 hjort, 67 harer, 34 skogsfugler, 19 elger, 6 andre fugler, 3 rev, 2 geiter, 2 rein, 1 ekorn og 1 bever.

Forskerne har også studert hvilke byttedyr en enkelt hanngaupe som bor i området mellom Kongsberg, Drammen og Skien, har tatt i sommer: 6 rådyr, 4 sau, 1 hare og en skogsfugl.

Mange lurer på hvor lenge rovdyr kan leve. Bjørnens levealder er kanskje den mest spesielle. En brunbjørn kan nemlig bli opp mot 30 år! En bjørn som er ca 4 – 5 år, er altså i ferd med å bli voksen, sammenliknet med mennesker.

De tre andre store rovdyrene, kan bli omtrent like gamle, mellom 15 – 17 år. Siden jerv, gaupe og ulv har kortere levealder enn både mennesker og bjørn, vil de bli voksne enda tidligere, omtrent når dyrene er 2 – 3 år.

Rovdata har undersøkt hvor gamle noen av rovdyrene som ble felt i fjor var, på det tidspunktet de ble skutt. Den eldste bjørnen som ble felt var ca 17 år. Den eldste jerven var omtrent 10 år, mens den eldste gaupa sannsynligvis var hele 14 år. Alle de fire ulvene som ble undersøkt etter at de var felt, viste seg å være ganske unge, ca 1 år gamle. Hos Rovdata kan du lære mer om hvordan forskerne finner ut hvor gamle dyrene er.

Bjørnene er ferdig med paringstiden, og oppmerksomheten vendes mot mat. Bjørnen får mye av næringen sin fra «grønn mat» eller maur midt på sommeren, men må beite ganske mye for å få i seg nok føde. Bjørnunger som er født vinterstid, leker og lærer masse, og holder seg trygge sammen med binna gjennom sommeren. Hannbjørner kan være en stor fare for bjørnunger.

Jervenes unger gjør stadig større turer bort fra moren. I slutten av sommeren vil jervungene forlate moren. Jervens unger blir altså raskest selvstendige av de fire store rovdyrene. Paringstiden for jerv kan strekke seg helt gjennom sommeren.

Gauper som har fått unger dier ungene gjennom hele sommeren. Ungene spiser også etterhvert kjøtt, og i løpet av sommeren begynner de være med moren på jakt for å lære teknikken. Hanngauper og hunner uten unger går alene gjennom hele sommeren.

Ulvungene blir i løpet av sommeren ferdige med å patte moren, og de spiser fast føde. Også for ulvunger går sommeren med på å leke og lære seg ulike jaktteknikker, det sosiale spill og fysiske ferdigheter. Flokken kan, i løpet av sommeren, forlate hiet og området hvor ulvungene ble født.

I sist uke ble alle partiene på Stortinget enige om på hvilken måte vi skal ha rovdyr i Norge i framtiden. Partiene hadde ganske ulike synspunkt, men klarte å bestemme seg for et kompromiss. Det betyr selvsagt at ikke alle får det helt som de vil, men de fleste kan være fornøyd med noe. En av de viktigste tingene partiene kom fram til, er hvor mange rovdyr som skal finnes de neste årene. Det skal fortsatt telles utfra hvor mange kull med unger som blir født hvert år.

Reindriftseierne er bekymret fordi deres tap av rein er knyttet til jerv og gaupe. Det nye forliket innebærer at det skal fødes like mange gaupe – og jervekull som før, 65 kull av gaupe og 39 kull av jerv.

Norges Jeger – og Fiskeforbund er glade for at det nå vil være lov til å skyte rovdyr  som angriper hunder. Det er spesielt i områder hvor det finnes ulv, at hunder kan være utsatt for angrep fra ulv. I Sverige, som har mellom 200 og 250 ulver, ble det i årene 2003 – 2009 drept mellom 9 og 33 hunder årlig, ifg Viltskadecenteret og De 5 Stora.

Norges Naturvernforbund er engstelige for bjørnens situasjon. Det nye forliket innebærer at målet for hvor mange bjørn vi skal ha, blir lavere. 13 bjørnekull skal fødes hvert år, mens det tidligere var 15 kull som var målet. I 2010 ble det sannsynligvis født ca 6 kull i Norge. Det er også bestemt at det ikke skal være mer enn 1,5 ganger så mange hannbjørner som hunnbjørner. Dessuten skal det ikke være flere enn 6,5 binner for hvert kull som fødes. Sett utfra dagens situasjon, med ca 6 kull som ble født i 2010, innebærer det at det skal finnes 39 binner og 59 hanner. Nå finnes det helt sikkert 53 hunner og 113 hanner. Samtidig er målet om 13 kull ikke nådd.

Norges Bondelag trekker fram at de regionale Rovviltnemdene skal få bestemme mer. Foreksempel skal Rovviltnemdene overta ansvaret for bjørnestammen når det blir født 10 kull med bjørn, ikke 15 som gjelder i dag.

Norsk Bonde – og Småbrukarlag er spent på hvordan det nye forliket vil virke i praksis. Spesielt er de spent på om det blir flere midler til forebyggende – og konflikt dempende tiltak og omstilling, slik forliket lover.

WWF er glade for at det forstatt skal finnes rovdyr i Norge, men savner at rovdyrenes verdi ikke er nevnt i forliket.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er klar til å jobbe videre med sine synspunkt i forhold til ulv. I det nye forliket går det fram at halve grenseflokken skal telles med i Norge og halve flokken regnes til Sverige. Målet er et samarbeid om ulv med Sverige, men inntil det skjer (innen 2013) gjelder det samme målet, 3 kull med ulv født hvert år.

Norges Skogeierforbund oppsummerer at det er et godt forlik.

Mange lurer på hva rovdyrene gjør når de dreper byttedyrene. Statens Naturoppsyn har nettopp gitt ut en omfattende håndbok, slik at de og andre lettere kan bestemme hvordan husdyr og rein har dødd. Håndboken «Drept av rovvilt?»  kan du laste ned ved å følge linken til SNO sin side.

Foto: Kjartan Trana

Det finnes noen typiske forskjeller mellom de ulike store rovdyrene.

Bjørner er foreksempel sterke dyr, og dreper ofte ved å bite over rygg, nakke, hals, nese og hode. Typisk for bjørnen er at den spiser jur og brystfett på sauene, og det kan den gjøre selv mens sauen er i live.

Jerven har et kraftig bitt og sterke kjever. Den biter gjerne over nakken og bak ørene på byttedyret, og kan knuse nakkevirvlene på byttet.

Ulven jager som hovedregel i flokk, og det kan derfor finnes mange skadede og døde husdyr på samme sted. De fanger større byttedyr ved å bite etter lårene. Avlivingen av byttedyret skjer ved bitt over ryggen, nakken eller strupen.

Gaupen er en presis jeger som dreper byttet sitt med ett til to strupebitt.

Både bjørnen og jerven spiser åtsel, altså kadaver / døde dyr som de ikke har drept selv. Ulv og gaupe kan også gjøre det, men mye sjeldnere. Bjørnen, gaupa og ulven dekker gjerne over byttet sitt med mose, lyng og liknende. Jerven graver gjerne ned byttet i snø og gjemmer det i steinur.

Det er ofte vanskelig å bestemme hvilket rovdyr som har drept et dyr, fordi rovdyrene også bruker andre teknikker enn de som er beskrevet over. Dessuten er det ofte vanskelig å finne dyrene som er blitt drept, fordi andre (åtseletere) også kan være raske med å forsyne seg. For å lese mer detaljer og se bilder, gå til SNO sin nedlastbare håndbok. Linken finner du øverst i artikkelen.

Kvotejakt betyr at det jaktes på et bestemt antall dyr, en kvote. Det er myndighetene som bestemmer hvor mange dyr som utgjør kvoten hvert år. Av de fire store rovdyrene, er det kun gaupe som det er kvotejakt på, fordi det er det rovdyret vi har mest av. Kvotejakten er altså en måte å regulere hvor mange gauper som skal finnes i Norge.

Foto: Kjartan Trana

Det er kun lov å jakte på gaupe fra 1. febraur til 31. mars. Etter det skal gaupene ha ro mens de får unger. I år(2011) ble det bestemt at det var lov å skyte 175 dyr. 137 ble skutt, og det er det høyeste tallet på 150 år, ift Direktoratet for Naturforvaltning. Samtidig er reindriftseierne i Troms og Finnmark fortvilte, fordi under halvparten av den delen av kvoten som skulle skytes i nord, ble felt. Reineierne frykter at det dermed vil gå hardt utover reinflokken, forteller NRK.

Dersom det skal felles flere gauper i nord, vil dette bli gjort gjennom såkalt skadefelling. Det betyr at myndighetene gir tillatelse til å skyte en helt bestemt gaupe (individ) fordi akkurat dette dyret har gjort stor skade. Denne typen jakt vil ikke regulere hvor mange gauper som finnes, men skal hjelpe i en akutt situasjon hvor feks en reineier er i ferd med å miste reinsdyr.