Du viser arkiv for kategorien: Om jerv

Rovdyrskolen vår er mange skoleelevers første møte med jerven. Mange har hørt snakk om jerv, men ikke alle vet så mye om den fra før. Før i tiden hadde folk mange forestillinger om jerven som et ondt og glupsk dyr som stod i ledtog med djevelen. Det var vanlig å forklare naturen og dyra som enten gode eller onde. Men i dag vet vi mye mer om dette mårdyret. Den er svært sky for mennesker og lever alene i fjellet og fjellskogen. Den lever på åtsler (rester etter døde dyr), samtidig som den jakter småvilt, vill og tam rein og sau.

Ingen dyr er onde av natur, heller ikke jerven. Den er heller ikke farlig for mennesker. Men jerven er et rovdyr på rovdyrs vis. Den må drepe andre dyr for at den selv skal kunne leve og fostre opp ungene sine. Dessverre går det utover samer og bønder som er avhengig av utmarka som beite for sine dyr. Tamreinen bor i fjellet hele året og en sauebonde har sjelden nok jord til både å ha sauen på innmark hele sommeren og få nok gress til vinterfôr for dyra.
I Rovdyrskolen kjører vi gruppeoppgaver som skal hjelpe elevene våre til å tenke på hva de føler for de ulike rovdyra. Hvem liker de og hvem liker de ikke. Jerven kommer ofte dårligst ut. Når vi spør hvorfor elevene liker jerven dårligst får vi ofte følgende svar: Vi vet ikke noe særlig om den…
Vår jobb i Rovdyrskolen og på Rovdyrsenteret er å informere om jerven, og alle de andre store rovdyra våre, slik at elevene lærer dyra og deres adferd å kjenne. Vi forteller også om hvorfor det er konflikter rundt det å ha rovdyr i utmarka. Det er viktig at vi har en forståelse for bønder og samers situasjon også. Og sist, men ikke minst: Vi skal gjøre vårt for å dempe frykten for rovdyra slik at alle kan nyte friluftslivets gleder uten å være redd…

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Jerven tilhører mårdyrfamilien. Det gjør den til slektning med grevling, mår og røyskatt.  I Norge og Sverige er vi vant til å tenke på jerven som et fjelldyr. Det er også på mange måter helt riktig. Jerven har de siste hundre år først og fremst vært å finne på høyfjellet eller i glissen fjellskog hvor den hevder revir.

Jerven jakter rein, samtidig som den tar sau. Den kan også ta annet småvilt, samtidig som den spiser det den finner av rester etter døde dyr.  Det at den tar rein og sau, samt at pelsverket dens har vært svært ettertraktet, har gjort jerven til et yndet dyr å jakte på. Etter hvert som mennesket har spredt bosettingen sin utover landet, og de siste hundreårene fått tilgang på mer effektive våpen, har bestanden gått ned, og de gjenværende jervene har oppholdt seg i områder som ligger mer utilgjengelige til eller er mindre verdifulle for landbruk. Men forskning og observasjoner tyder nå på at jerven er på vei tilbake til skogene etter hvert som den øker i antall. I Nord-Amerika lever jerven i mye større grad i skogene enn hva den gjør i Skandinavia i dag.

Jervprosjektet ved Grimsö  Forskningsstasjon i Sverige har gjort mye forskning på jerven og du kan lese mer om jervens utbredelse de senere årene i denne rapporten: http://www.nina.no/rapport732

Jerven tar i bruk skogområdene etterhvert som bestanden vokser.

Denne videoen viser hvordan forskerne jobber for å kunne vite omtrent hvor mange jerv som lever i Norge. Å finne spor på snøen er kjempeviktig. Det kan feks lede forskerne til å oppdage bæsj som kan analyseres og som kan fortelle oss akkurat hvilket dyr som har vært på stedet. Rovdata har beregnet at det fantes rundt 385 jerv i Norge i 2011.

I Sverige lever det mange flere store rovdyr enn i Norge. Tall hentet fra Rovdyrsenteret De 5 Stora anslår at det finnes omtrent 3200 bjørn, 1500-2000 gauper, rundt 680 jerv og mellom 200 – 250 ulv i Sverige (2011). Sammenliknet med Norge, er det altså særlig antallet bjørn og gaupe som er mye høyere.

For reindriftssamene i Sverige har rovdyr blitt en stor utfordring. Denne artikkelen og videoen fra Västerbottensnytt forklarer situasjonen i de svenske samebyene.

NB! Ordet sameby er mulig å misforstå på norsk: En svensk sameby er ikke en by med samisk bosetting. I Sverige brukes ordet sameby om et område der det drives reindrift, se også kart over samebyene her.

Mange forstår ikke hvorfor bøndene klager sånn på rovdyr. Denne høsten sluttet Kjell Asgeir Trones på Nessan Gård med sau, og han kan forklare hvorfor rovdyr er et problem. Han lever og jobber i Indre Namdal, et område der målet er å ha 4 bjørnebinner som får unger hvert år (4 ynglinger).

Kjell Asgeir har erfaring med flere store rovdyr, mest av alt bjørn. Jerv finnes også i området hans, men jerven tar helst reinsdyrene som også lever der. De siste årene har han ikke hatt tap til rovdyr, fordi han har brukt gjetere. Men gjetingen som trengs for å unngå at dyrene hans blir drept, blir for kostbar.

”Å drive med matproduksjon, er ikke noe man i utgangspunktet tjener så mye på lengre. Før kunne man slippe sauene ut i marka og la dem vokse seg store på det naturen gav. Overskuddet er så lite nå, at dersom man skal ansette en gjeter, vil utgiftene bli større enn inntektene. Det jeg får i støtte for å bruke gjetere, holder ikke for å dekke daglig tilsyn med sauene,” forteller Kjell Asgeir.

Han godt kunne fortsatt med matproduksjon dersom han fikk betalt for de tapene han har til rovdyr og fikk dekket alt det koster å ha gjetere. For å lese mer om bønder og rovdyrtap, se denne historien fra Trønderavisa og NRK.

Årets nasjonale konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn er over. Det ble mange spennende foredrag som du kan finne på nettsidene til Naturutvikling.

En liten smakebit fra presentasjonen til John Linnell fra Norsk Institutt for Naturforskning:

Norge har 0,3% av Europas bjørner, 0,2 % av Europas ulver, 7 % av Europas gauper og 35% av Europas jerver!

Dette oversiktelige kartet som opprinnelig ble trykket i tidsskriftet Science i 2006, ble vist av Luigi Boitani fra Universitetet i Roma. Han fortalte blant annet om rovdyrens utbredelse i Italia og Europa.

Linnell og Boitani sine presentasjoner og mange andre lærerike foredrag, finnes på overnevnte nettsider. God innsikt!

Mange lurer på hvor fort de ulike rovdyrene kan springe. Det er ikke lett å finne svaret, og kanskje er det ingen som vet? På ulike nettsteder kan man lese at bjørner kan springe mellom 48 – 64 km/t. Ulver og gauper kan komme opp i 50 – 65 km/t, mens jerver kan springe rundt 25 km/t. Hvis noen har mer presise tall, vil det blir veldig populært i Rovdyrskolen!

Det som er sikkert er at bjørn, ulv og gaupe kan springe ganske fort, og mye fortere enn oss mennesker. Verdens raskeste mann Usain Bolt, kan komme opp i rundt 47 km/t. Men slike hastigheter klarer verken rovdyr eller mennesker å holde særlig lenge. Jerven er til sammenlikning mye saktere. Hvor fort springer du?

Mange lurer på hvor lenge rovdyr kan leve. Bjørnens levealder er kanskje den mest spesielle. En brunbjørn kan nemlig bli opp mot 30 år! En bjørn som er ca 4 – 5 år, er altså i ferd med å bli voksen, sammenliknet med mennesker.

De tre andre store rovdyrene, kan bli omtrent like gamle, mellom 15 – 17 år. Siden jerv, gaupe og ulv har kortere levealder enn både mennesker og bjørn, vil de bli voksne enda tidligere, omtrent når dyrene er 2 – 3 år.

Rovdata har undersøkt hvor gamle noen av rovdyrene som ble felt i fjor var, på det tidspunktet de ble skutt. Den eldste bjørnen som ble felt var ca 17 år. Den eldste jerven var omtrent 10 år, mens den eldste gaupa sannsynligvis var hele 14 år. Alle de fire ulvene som ble undersøkt etter at de var felt, viste seg å være ganske unge, ca 1 år gamle. Hos Rovdata kan du lære mer om hvordan forskerne finner ut hvor gamle dyrene er.

Jerven Niila som bor i parken, kan være det nærmeste mange kommer å få oppleve jerv. Niila flyttet inn i parken i sommer, men er fortsatt sky og vanskelig å se på dagtid. Et viltkamera som ble montert opp i går, viser at jerven foreløpig er mest aktiv rundt kl 2300. Det gir spennende muligheter for dem som skal sove i lavvu rett ved jervehegnet i natt og delta på vår første Ulvesnork….

For å se videoen, sjekk facebooksiden til Rovdyrsenteret.

Bjørnene er ferdig med paringstiden, og oppmerksomheten vendes mot mat. Bjørnen får mye av næringen sin fra «grønn mat» eller maur midt på sommeren, men må beite ganske mye for å få i seg nok føde. Bjørnunger som er født vinterstid, leker og lærer masse, og holder seg trygge sammen med binna gjennom sommeren. Hannbjørner kan være en stor fare for bjørnunger.

Jervenes unger gjør stadig større turer bort fra moren. I slutten av sommeren vil jervungene forlate moren. Jervens unger blir altså raskest selvstendige av de fire store rovdyrene. Paringstiden for jerv kan strekke seg helt gjennom sommeren.

Gauper som har fått unger dier ungene gjennom hele sommeren. Ungene spiser også etterhvert kjøtt, og i løpet av sommeren begynner de være med moren på jakt for å lære teknikken. Hanngauper og hunner uten unger går alene gjennom hele sommeren.

Ulvungene blir i løpet av sommeren ferdige med å patte moren, og de spiser fast føde. Også for ulvunger går sommeren med på å leke og lære seg ulike jaktteknikker, det sosiale spill og fysiske ferdigheter. Flokken kan, i løpet av sommeren, forlate hiet og området hvor ulvungene ble født.

I sist uke ble alle partiene på Stortinget enige om på hvilken måte vi skal ha rovdyr i Norge i framtiden. Partiene hadde ganske ulike synspunkt, men klarte å bestemme seg for et kompromiss. Det betyr selvsagt at ikke alle får det helt som de vil, men de fleste kan være fornøyd med noe. En av de viktigste tingene partiene kom fram til, er hvor mange rovdyr som skal finnes de neste årene. Det skal fortsatt telles utfra hvor mange kull med unger som blir født hvert år.

Reindriftseierne er bekymret fordi deres tap av rein er knyttet til jerv og gaupe. Det nye forliket innebærer at det skal fødes like mange gaupe – og jervekull som før, 65 kull av gaupe og 39 kull av jerv.

Norges Jeger – og Fiskeforbund er glade for at det nå vil være lov til å skyte rovdyr  som angriper hunder. Det er spesielt i områder hvor det finnes ulv, at hunder kan være utsatt for angrep fra ulv. I Sverige, som har mellom 200 og 250 ulver, ble det i årene 2003 – 2009 drept mellom 9 og 33 hunder årlig, ifg Viltskadecenteret og De 5 Stora.

Norges Naturvernforbund er engstelige for bjørnens situasjon. Det nye forliket innebærer at målet for hvor mange bjørn vi skal ha, blir lavere. 13 bjørnekull skal fødes hvert år, mens det tidligere var 15 kull som var målet. I 2010 ble det sannsynligvis født ca 6 kull i Norge. Det er også bestemt at det ikke skal være mer enn 1,5 ganger så mange hannbjørner som hunnbjørner. Dessuten skal det ikke være flere enn 6,5 binner for hvert kull som fødes. Sett utfra dagens situasjon, med ca 6 kull som ble født i 2010, innebærer det at det skal finnes 39 binner og 59 hanner. Nå finnes det helt sikkert 53 hunner og 113 hanner. Samtidig er målet om 13 kull ikke nådd.

Norges Bondelag trekker fram at de regionale Rovviltnemdene skal få bestemme mer. Foreksempel skal Rovviltnemdene overta ansvaret for bjørnestammen når det blir født 10 kull med bjørn, ikke 15 som gjelder i dag.

Norsk Bonde – og Småbrukarlag er spent på hvordan det nye forliket vil virke i praksis. Spesielt er de spent på om det blir flere midler til forebyggende – og konflikt dempende tiltak og omstilling, slik forliket lover.

WWF er glade for at det forstatt skal finnes rovdyr i Norge, men savner at rovdyrenes verdi ikke er nevnt i forliket.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er klar til å jobbe videre med sine synspunkt i forhold til ulv. I det nye forliket går det fram at halve grenseflokken skal telles med i Norge og halve flokken regnes til Sverige. Målet er et samarbeid om ulv med Sverige, men inntil det skjer (innen 2013) gjelder det samme målet, 3 kull med ulv født hvert år.

Norges Skogeierforbund oppsummerer at det er et godt forlik.

Gjennom Rovdyrskolen blir vi kjent med hva barn og unge tenker om rovdyr. Etter å ha hatt nærmere 1000 elever på besøk, virker det som tendensen er klar: Jerven er det minst populære rovdyret. En uoffisiell gjennomgang av treffene på denne nettsiden, viser også at folk er minst interessert i jerv. Kanskje henger det sammen med gamle dagers overtro? Lite kjennskap til arten? Eller det faktum at  jerven, sammen med gaupe, står bak flest tap av husdyr og rein?

I Namsskogan Familiepark jobbes det på spreng for å være klar til å ta imot denne arten. Jerv har foreløpig bare vært mulig å se i to dyreparker i Norge, Kristiansand Dyrepark og Polarzoo. Fra ca. 1. juli vil det være mulig å se og lære mer om jerven også i Namsskogan!

Samtidig, en drøy mil nordøst fra parken, ble en jerv filmet med viltkamera. Følg linken for å se flere videoer som er tatt av Marius Berntsen, eller besøk hans hjemmeside. Fotoet under er tatt av Marius Berntsen tidligere i vinter:

Rovdyrjakt er en krevende jaktform. Det er derfor nettopp lansert et nytt, frivillig nettbasert kurs i bjørnejakt som Norges Jeger- og Fiskerforbund har utviklet på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning.

For å lære mer om bakgrunnen for ulike syn på rovdyr i Norge, anbefales kronikken «Kan vi ikke unne rovdyrene plass» skrevet av Harald Kryvi, som denne uken stod å lese i Bergens Tidende.

Mange lurer på hva rovdyrene gjør når de dreper byttedyrene. Statens Naturoppsyn har nettopp gitt ut en omfattende håndbok, slik at de og andre lettere kan bestemme hvordan husdyr og rein har dødd. Håndboken «Drept av rovvilt?»  kan du laste ned ved å følge linken til SNO sin side.

Foto: Kjartan Trana

Det finnes noen typiske forskjeller mellom de ulike store rovdyrene.

Bjørner er foreksempel sterke dyr, og dreper ofte ved å bite over rygg, nakke, hals, nese og hode. Typisk for bjørnen er at den spiser jur og brystfett på sauene, og det kan den gjøre selv mens sauen er i live.

Jerven har et kraftig bitt og sterke kjever. Den biter gjerne over nakken og bak ørene på byttedyret, og kan knuse nakkevirvlene på byttet.

Ulven jager som hovedregel i flokk, og det kan derfor finnes mange skadede og døde husdyr på samme sted. De fanger større byttedyr ved å bite etter lårene. Avlivingen av byttedyret skjer ved bitt over ryggen, nakken eller strupen.

Gaupen er en presis jeger som dreper byttet sitt med ett til to strupebitt.

Både bjørnen og jerven spiser åtsel, altså kadaver / døde dyr som de ikke har drept selv. Ulv og gaupe kan også gjøre det, men mye sjeldnere. Bjørnen, gaupa og ulven dekker gjerne over byttet sitt med mose, lyng og liknende. Jerven graver gjerne ned byttet i snø og gjemmer det i steinur.

Det er ofte vanskelig å bestemme hvilket rovdyr som har drept et dyr, fordi rovdyrene også bruker andre teknikker enn de som er beskrevet over. Dessuten er det ofte vanskelig å finne dyrene som er blitt drept, fordi andre (åtseletere) også kan være raske med å forsyne seg. For å lese mer detaljer og se bilder, gå til SNO sin nedlastbare håndbok. Linken finner du øverst i artikkelen.