Du viser arkiv for kategorien: Om ulv

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Fordi rovdyra vandrer over store avstander er det vanskelig å planlegge at et område skal ha rovdyr og et annet område være helt rovdyrfritt.  Dyra vil uansett følge sine instinkter og legge ut på vandring. Det er for eksempel naturlig at unge ulver (flest  hanner) og unge hanbjørner legger ut på lange vandringer på leting etter nye leveområder og maker de kan pare seg med. Unge hunbjørner vandrer også ut, men vanligvis ikke så veldig langt fra der de var født. Når vi hører om observasjoner av ulv og bjørn i områder utenfor kjerneområdene er det ofte slike ungdyr det dreier seg om. Noen ganger oppfører deg seg litt rart, kanskje kommer de nærmere bebyggelse og veier enn vi liker. Særlig unge ulver kan være nysgjerrige, akkurat som unge mennesker. Men de aller fleste lærer på denne måten å holde seg unna mennesker og bebyggelse siden. Dessverre kan disse unge vandrerne av bjørn og ulv bevege seg inn i områder hvor husdyr har prioritert. Da kan de gjøre stor skade på besetningene og ofte må de tas ut igjennom skadefelling.

Bjørnen som ble skutt på vårsnø i området Tokke/Vinje i Telemark (mars 2012), hadde vandret helt fra Selbu, via bl.a. Oppdal i Sør-Trøndelag og Lærdal i Sogn- og Fjordane. Ved at det årlig blir samlet inn bjørneskit fra forskjellige steder i landet, kan man teste disse for DNA (arvestoffet som er individuelt for alle levende vesener), og dermed følge med hvor de ulike bjørnene beveger seg igjennom terrenget. Hvis du følger denne linken (www.rovdata.no/Nyheter) kan du lese mer om Tokke-bjørnen og se i kartet hvor den har vært.

Samme metode brukes for å spore hvor ulvene vandrer. De legger fra seg biologiske spor i form av avføring som forskerne kan analysere og dermed bestemme hvilket individ det dreier seg om. Veldig mange ulver er radiomerkede og blir fulgt nøye av forskere i både Sverige og Norge ved peiling. Ulven som er observert på Nesodden denne våren (april 2012) ble født på Finnskogen i fjor, i noe som kalles Rotnareviret. Tidlig i mars forlot den flokken sin og la ut på vandring. Den er blitt peilet på sin ferd i området Ås-Nesodden-Kløfta. Men det er ikke dermed sagt at den blir værende her. Det er for eksempel ikke usannsynlig at den vil dra mot Sverige på leting etter en make han kan danne revir med. Dette kan du lese mer om her: www.nyhetene24/nesoddenulv

Det finnes eksempler på at ulver kan vandre 20 mil på et døgn. En ulvetispe født og merket i Hedmark vandret hele 110 mil til Nord-Finland. Dette er den lengste utvandringen observert på ulv per i dag (2012).

Den utstoppede ulven på Namsskogan Familiepark sammen med en av de ansattes hunder, "Rambech". Det er ikke alltid hunder og ulver ser så forskjellige ut som dette. Noen hunderaser ligner veldig på ulven og da kan det være vanskelig å se forskjell.

Den 4. mars 2012 holdt Rovdyrsenteret «De 5 Stora» i Sverige et seminar med tittelen «Hund & Ulv – Likheter, ulikheter og konflikter». Foredragsholder var Tobias Gustavsson som forklarte nærmere hvordan man eventuelt kan se forskjell på hund og ulv, hvilke konflikter som kan oppstå når hunder og ulver møtes og hva man kan gjøre for å forebygge skader på hunden.

Følg linken under for å lese et sammendrag av foredraget.

Foredrag «Hund & Ulv» De 5 Stora, Sverige

Februar/mars er paringstid for ulvene, og det er ikke tilfeldig hvem som får lov til å pare seg!

Rangordningen er ganske streng i en ulveflokk, og sjefene i flokken er en hannulv og en hunnulv som kalles alfahann og alfatispe. Sammen danner de alfaparet («sjefsparet»), og de er ofte foreldre til de andre ulvene i flokken. Disse er gjerne de første til å angripe byttedyr og jage bort fremmede ulver fra reviret. De er eldst, har mest erfaring og styrer i stor grad aktivitetene i flokken.

Når alfatispa får løpetid, kommer det blod i urinen, og hun lukter godt for hannene. Det kan gjerne bli litt urolig i flokken i denne perioden. For selv om de yngre hannulvene vanligvis  ikke får lov til å pare seg med alfatispa, vil de modigste likevel prøve seg. Alfahannen har derfor en stor jobb med på passe på tispa si den perioden løpetida varer.

Tispa går drektig i omtrent 9 uker før hun føder valpene sine i april eller mai.

Videreformidler gårsdagens Newton-program om ulv. Programmet er laget av National Geographic og ligger ute på NRK sine sider fram til 19. mars. Filmen illustrerer at vi skal være forsiktige med å være bastante i forhold til hvordan ulver eller andre dyr er.

Mange ganger kan det framstå som om dyr gjør overraskende ting, men kanskje er det kun fordi vi ikke ha full kjennskap til de ulike artene? Ulver er, som alle andre dyr, veldig tilpasningsdyktige. Det å finne muligheter og løsninger, er viktig for å kunne overleve i naturen for alle arter.

Filmen er fra Yellowstone Nasjonalpark i USA. Den regnes som verdens eldste nasjonalpark, etablert i 1872 . Det meste av parken ligger over 2275 moh. Til sammenlikning er Galdhøpiggen 2469 moh… I Yellowstone lever nå alle de orginale, store pattedyrene slik som grizzlybjørn, svartbjørn, fjelløve, bison, hjort og elg. Ulv ble reintrodusert i 1995 etter å ha vært borte fra parken i omtrent 60 år.

Det er mye snakk om ulv i media for tiden. Saken startet for over to år siden, da ulveforskerne slo fast at den største trusselen mot den utrydningstruede ulven, er innavl. Det har alltid vært en viss innvandring av ulv fra Finland og Russland, men denne naturlige innvandringen går for sent. Forskerne mente det måtte omtrent 20 nye dyr inn fram til 2014 for å unngå innavl.

Dersom det blir mindre innavl blant ulvene, vil man på sikt kunne tillate seg å ha færre ulver. Som de fleste forstår, er dette en vanskelig sak, uansett hvilket forhold man har til ulv!

Den svenske regjeringen bestemte at seks ulike metoder skulle utredes:

• Innførsel av voksen, vill ulv fra øst
• Utsetting av ville valper fra øst
• Utsetting av valper med foreldre fra øst som har vært midlertidig oppstallet i dyrepark (pga smitteforebygging)
• Utsetting av valper som er født av svenske dyreparkulver
• Inseminering av en ulvetispe med sæd fra en østlig, vill ulv
• Tilrettelegg for naturlig innvandrede ulver, slik at de tar seg ned til ulveområdet i sør-Sverige.

For at dette ikke skulle bli for problematisk og omdiskutert, bestemte den svenske regjeringen samtidig at det skulle jaktes på ulv (både vinteren 2010 og 2011), samt at det skulle være et tak på 210 ulver.

Sverige er medlem av EU, som reagerte på at svenskene hadde jakt på en utrydningstruet art. Dermed blir det ingen jakt i 2012, og taket på 210 ulver er fjernet, slik at ulvebestanden nå sannsynligvis kommer til å øke. Dette har skapt store diskusjoner i Sverige og i Norge.

Dyreparkene gjennomførte et forsøk i fjor for å se om dyrepark-ulvetisper var villige til å ta imot ulvunger fra andre dyreparker. Dette forsøket fungerte bra, men ulvungene må være veldig små ved flyttingen. Ingen av de norske dyreparkene ønsket å være med på å flytte ulvunger fra dyreparkene ut i naturen. Dyreparkene i Sverige har et annet regelverk, hvor de blant annet er forpliktet til å bidra i bevaringsarbeid. Noen svenske dyreparker har derfor stilt seg villige til å bidra med ulvunger, dersom dette blir aktuelt.

Flytting av verdifulle genetiske ulver (innvandret fra Finland) som har skapt problemer i reindriftsområder, er også forsøkt. Denne metoden er vanlig feks i afrikanske land. Alle metodene er kostbare og har sine fordeler og ulemper. Summen av alle hensynene som må tas, gjør dette til en veldig spesiell og komplisert sak. Uansett hvordan Sverige velger å løse denne saken, vil Norge bli påvirket. Akkurat som den norske ulvepolitikken også påvirker hvordan Sverige kan håndtere innavlsproblemet.

Ulver har en meget spesiell posisjon i menneskers kultur og historie. Ulver har blitt assiosiert med solen, gudene/beskyttelse og som grunnleggere og opphav (feks Roma). Men ulver er også blitt sett i sammenheng med heksekraft, grådighet, ødeleggelser og djevelen (kristendom). Ulver står til og med sterkt i populærkulturen nå for tiden, feks i serier som Twilight og Harry Potter.

Mennesker har oppfattet ulvene som symbol på utspekulert intelligens og samarbeid.

En ny forskningsartikkel stiller spørsmålstegn ved oppfatning av ulver som spesielt smarte: Et enkelt dataprogram var i stand til å simulere ulvers jaktatferd, bare ved å bruke to enkle matematiske regler.

Samtidig advarer etologiprofessor Per Jensen i sin blogg, mot å tro at ulvenes oppførsel kan forklares som enkelt instinkt: «En ekte ulvejakt er betydelig mer dynamisk og krever høyere tilpasningsdyktighet, enn den relativt enkle varianten som man har simulert. Jeg tror fortsatt at et sosialt jagende hundedyr må ha en ganske høy grad av sosial intelligens, en egenskap vi har utnyttet og videreutviklet gjennom domestiseringen.»

Hva tenker du?

Årets nasjonale konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn er over. Det ble mange spennende foredrag som du kan finne på nettsidene til Naturutvikling.

En liten smakebit fra presentasjonen til John Linnell fra Norsk Institutt for Naturforskning:

Norge har 0,3% av Europas bjørner, 0,2 % av Europas ulver, 7 % av Europas gauper og 35% av Europas jerver!

Dette oversiktelige kartet som opprinnelig ble trykket i tidsskriftet Science i 2006, ble vist av Luigi Boitani fra Universitetet i Roma. Han fortalte blant annet om rovdyrens utbredelse i Italia og Europa.

Linnell og Boitani sine presentasjoner og mange andre lærerike foredrag, finnes på overnevnte nettsider. God innsikt!

Ulven er i utgangspunktet fredet i Norge. Stortinget har bestemt at vi skal ha så mange ulv i landet, at 3 ulvepar får valper hvert år. Når det målet er nådd, skal det være mulig å jakte på ulv, slik at det ikke blir flere ulver enn det vi har bestemt.

I vinter ble det funnet spor etter 3 kull med ulvunger i Norge. Reglene er slik at da kan de regionale rovviltnemdene bestemme at det kan jaktes ulv i Norge. Nemdene bestemte at det skulle skytes 6 ulver i år: 2 i Troms og Finnmark, 1 i Oppland og 3 i Akershus, Oslo, Østfold og Hedmark.

Miljøvernorgansiasjonene var ikke enige i at ulvene i østlandsområdet skulle felles og klaget på avgjørelsen. Derfor blir det nå opp til Miljøverndepartmentet å bestemme om det blir ulvejakt eller ikke på østlandet.

Dersom Miljøverndepartementet tillater ulvejakt, starter den 15. oktober utenfor den grønne streken (se under) og 1. januar innenfor den grønne streken. Denne streken viser altså grensene for hvor Stortinget har bestemt at det skal finnes ulv.

Kilde: Rovviltportalen

Mange lurer på hvor fort de ulike rovdyrene kan springe. Det er ikke lett å finne svaret, og kanskje er det ingen som vet? På ulike nettsteder kan man lese at bjørner kan springe mellom 48 – 64 km/t. Ulver og gauper kan komme opp i 50 – 65 km/t, mens jerver kan springe rundt 25 km/t. Hvis noen har mer presise tall, vil det blir veldig populært i Rovdyrskolen!

Det som er sikkert er at bjørn, ulv og gaupe kan springe ganske fort, og mye fortere enn oss mennesker. Verdens raskeste mann Usain Bolt, kan komme opp i rundt 47 km/t. Men slike hastigheter klarer verken rovdyr eller mennesker å holde særlig lenge. Jerven er til sammenlikning mye saktere. Hvor fort springer du?

Mange lurer på hvor lenge rovdyr kan leve. Bjørnens levealder er kanskje den mest spesielle. En brunbjørn kan nemlig bli opp mot 30 år! En bjørn som er ca 4 – 5 år, er altså i ferd med å bli voksen, sammenliknet med mennesker.

De tre andre store rovdyrene, kan bli omtrent like gamle, mellom 15 – 17 år. Siden jerv, gaupe og ulv har kortere levealder enn både mennesker og bjørn, vil de bli voksne enda tidligere, omtrent når dyrene er 2 – 3 år.

Rovdata har undersøkt hvor gamle noen av rovdyrene som ble felt i fjor var, på det tidspunktet de ble skutt. Den eldste bjørnen som ble felt var ca 17 år. Den eldste jerven var omtrent 10 år, mens den eldste gaupa sannsynligvis var hele 14 år. Alle de fire ulvene som ble undersøkt etter at de var felt, viste seg å være ganske unge, ca 1 år gamle. Hos Rovdata kan du lære mer om hvordan forskerne finner ut hvor gamle dyrene er.

Bjørnene er ferdig med paringstiden, og oppmerksomheten vendes mot mat. Bjørnen får mye av næringen sin fra «grønn mat» eller maur midt på sommeren, men må beite ganske mye for å få i seg nok føde. Bjørnunger som er født vinterstid, leker og lærer masse, og holder seg trygge sammen med binna gjennom sommeren. Hannbjørner kan være en stor fare for bjørnunger.

Jervenes unger gjør stadig større turer bort fra moren. I slutten av sommeren vil jervungene forlate moren. Jervens unger blir altså raskest selvstendige av de fire store rovdyrene. Paringstiden for jerv kan strekke seg helt gjennom sommeren.

Gauper som har fått unger dier ungene gjennom hele sommeren. Ungene spiser også etterhvert kjøtt, og i løpet av sommeren begynner de være med moren på jakt for å lære teknikken. Hanngauper og hunner uten unger går alene gjennom hele sommeren.

Ulvungene blir i løpet av sommeren ferdige med å patte moren, og de spiser fast føde. Også for ulvunger går sommeren med på å leke og lære seg ulike jaktteknikker, det sosiale spill og fysiske ferdigheter. Flokken kan, i løpet av sommeren, forlate hiet og området hvor ulvungene ble født.

Tidligere har mange forskerne trodd at det var tilgangen på byttedyr som avgjorde overlevelsen av dyrene oppover i næringskjeden, såkalt «bottum – up – forklaring». Sagt på en annen måte: Dersom det er mange mindre byttedyr, vil det være lettere for større dyr og til slutt rovdyr å overleve. Denne forestillingen har også medført oppfatningen av at «toppene» i næringskjedene ikke har så stor betydning for balansene i naturen.

Nå har en gruppe internasjonale forskere stilt spørsmålstegn ved denne oppfatning, og mener at «toppene» i økosystemet, altså rovdyrene, spiller en større rolle i økosystemet. Dersom man fjerner rovdyrene, vil deres vanlige byttedyr endre atferd. Feks vil mange klovdyr kunne begynne å beite i områder hvor det tidligere ikke var trygt å oppholde seg pga rovdyr. Dermed påvirkes både vegetasjonen og mindre planteetere, som kanskje får vanskeligere for å finne mat.

«Det gamle synet på maktfordelinga i naturen har antageligvis hindret oss i å skjønne bakgrunnen for viktige hendelser i naturen, tror det internasjonale forskerteamet». For å lære enda mer, les hele artikkelen om «Krise ved kjempenes fall» på forskning.no.

I Norge har disse problemstillingene særlig vært diskutert i forhold til fjellrevens situasjon. En av grunnene til at fjellreven har vanskelig for å overleve, er at den konkurrerer med rødreven om maten. Rødrevene lever veldig godt i Norge siden det er lite ulv her. Altså får topp-predatoren ulv, betydning for overlevelsen «nedover» i rekkene. Samtidig er det også viktig for fjellreven at tilgangen på byttedyrene smågnagere, er bra. Fjellreven er med andre ord, et godt eksempel på at en art både påvirkes av det som skjer under og over seg i næringskjeden, og viser hvor sammensatt balansene i naturen er!

For å lese mer om hvordan det står til med fjellrevene i Norge, se her på NINA sine sider!

I det siste har det vært to tilfeller av at ulv har kommet nær mennesker i Trysilområdet. Det har skjedd i ulike situasjoner der mennesker har hatt hunder eller sauer med seg. Ulver er normalt redde for folk, men i enkelte situasjoner kan ulvene ha sterkere motivasjon for å vise annen atferd enn frykt og flukt for mennesker. I det ene tilfellet beskriver Nationen at ulven angrep en saueflokk, mens eieren var tilstede. Ulvens motivasjon for å jage og drepe byttedyret sau, var altså sterkere enn frykten for mennesket i denne situasjonen. Det andre tilfellet, der en mann jogget med hundene sine, kan du lese og se video fra  på NRKs side «Pågående ulver skal vurderes».

Slike hendelser er skremmende for dem som opplever dem, og skaper utrygghet om hva som er normal oppførsel for ulv. Det er også vanskelig å vurdere om dette kan være enkelt-episoder, eller om det er de samme ulvene som har blitt vant til mennesker. Dersom en ulv blir for vant til folk, vil det lettere kunne oppstå farlige situasjoner. Det er svært lenge siden noen ble drept av ulv i Norge, men det har skjedd i andre land. Derfor har Direktoratet for Naturforvaltning bedt den svenske ulveforskeren Olof Liberg om å vurdere ulvenes oppførsel. Olof Liberg mener at det er flere grunner til at ulver kan bli nærgående, og at oppførselen må betegnes som normal.

Ulver kan oppfatte hunder som inntrengere i deres område og derfor både angripe og drepe hunder. Unge ulver kan også være mer uforsiktige og nærgående, men lærer etterhvert å holde seg borte fra mennesker. Det blir derfor viktig å følge med på disse ulvene, for å se hvordan de oppfører seg over tid.