Du viser arkiv for kategorien: Rovdyrpolitikk

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Firmaet Findmysheep.com fra Kvikne i Nord-Østerdalen har utviklet et produkt, en såkalt e-bjelle som gjør at man kan overvåke sau på beite via satellitt, selv i områder med dårlig mobilnett. To av innehaverne av firmaet er selv sauebønder, og de fikk ideen til e-bjella høsten 2009 da familien manglet 20 % av lammene side. Bygda blir jevnlig besøkt av alle de fire store rovdyrene, samt kongeørn. Med nybygd sauefjøs og håp om en framtid som gårdbrukere, måtte de gjøre noe.

Firmaet har laget et system på Internett med et kart hvor bøndene kan se hvor sauene deres befinner seg, hvor sauene har vært og hvilket tempo de beveger seg i. Denne informasjonen går fra komponenter i bjella via en satellitt. På den måten kan man registrere beiteområdene sauen bruker og dermed avle på dyr som foretrekker de riktige områdene. Når en sau beveger seg ut av sitt egentlige beiteområde, kan bonden oppdage dette tidlig og rykke ut for å snu dem. Dessuten blir det lettere å sanke sauen om høsten.

Siden e-bjella registrerer tempoet sauen beveger seg i, kan man også oppdage døde eller syke sauer som trenger hjelp. Det vil også bli lettere å avgjøre hva som har drept en sau, når den blir oppdaget med en gang. Jo lengre et kadaver ligger, jo mer ødelagt vil det bli av åtseletere og forråtnelse. For at sauebonden skal få erstatning for rovdyrdrept sau må dette dokumenteres med bilder og beskrivelse.

Sommeren 2011 hadde 130 av deres voksne sauer e-bjelle på beite. Alle 130 kom tilbake i god behold. Utfordringen nå blir å finne en løsning for lammene. Lammene legger på seg 30 kg i løpet av en sommer, derfor er det vanskelig å tilpasse bjeller som ikke skader dyra når de vokser.

Du kan lese mer om Findmysheep.com her: http://www.opdalingen.no

Det er mye snakk om ulv i media for tiden. Saken startet for over to år siden, da ulveforskerne slo fast at den største trusselen mot den utrydningstruede ulven, er innavl. Det har alltid vært en viss innvandring av ulv fra Finland og Russland, men denne naturlige innvandringen går for sent. Forskerne mente det måtte omtrent 20 nye dyr inn fram til 2014 for å unngå innavl.

Dersom det blir mindre innavl blant ulvene, vil man på sikt kunne tillate seg å ha færre ulver. Som de fleste forstår, er dette en vanskelig sak, uansett hvilket forhold man har til ulv!

Den svenske regjeringen bestemte at seks ulike metoder skulle utredes:

• Innførsel av voksen, vill ulv fra øst
• Utsetting av ville valper fra øst
• Utsetting av valper med foreldre fra øst som har vært midlertidig oppstallet i dyrepark (pga smitteforebygging)
• Utsetting av valper som er født av svenske dyreparkulver
• Inseminering av en ulvetispe med sæd fra en østlig, vill ulv
• Tilrettelegg for naturlig innvandrede ulver, slik at de tar seg ned til ulveområdet i sør-Sverige.

For at dette ikke skulle bli for problematisk og omdiskutert, bestemte den svenske regjeringen samtidig at det skulle jaktes på ulv (både vinteren 2010 og 2011), samt at det skulle være et tak på 210 ulver.

Sverige er medlem av EU, som reagerte på at svenskene hadde jakt på en utrydningstruet art. Dermed blir det ingen jakt i 2012, og taket på 210 ulver er fjernet, slik at ulvebestanden nå sannsynligvis kommer til å øke. Dette har skapt store diskusjoner i Sverige og i Norge.

Dyreparkene gjennomførte et forsøk i fjor for å se om dyrepark-ulvetisper var villige til å ta imot ulvunger fra andre dyreparker. Dette forsøket fungerte bra, men ulvungene må være veldig små ved flyttingen. Ingen av de norske dyreparkene ønsket å være med på å flytte ulvunger fra dyreparkene ut i naturen. Dyreparkene i Sverige har et annet regelverk, hvor de blant annet er forpliktet til å bidra i bevaringsarbeid. Noen svenske dyreparker har derfor stilt seg villige til å bidra med ulvunger, dersom dette blir aktuelt.

Flytting av verdifulle genetiske ulver (innvandret fra Finland) som har skapt problemer i reindriftsområder, er også forsøkt. Denne metoden er vanlig feks i afrikanske land. Alle metodene er kostbare og har sine fordeler og ulemper. Summen av alle hensynene som må tas, gjør dette til en veldig spesiell og komplisert sak. Uansett hvordan Sverige velger å løse denne saken, vil Norge bli påvirket. Akkurat som den norske ulvepolitikken også påvirker hvordan Sverige kan håndtere innavlsproblemet.

Mange forstår ikke hvorfor bøndene klager sånn på rovdyr. Denne høsten sluttet Kjell Asgeir Trones på Nessan Gård med sau, og han kan forklare hvorfor rovdyr er et problem. Han lever og jobber i Indre Namdal, et område der målet er å ha 4 bjørnebinner som får unger hvert år (4 ynglinger).

Kjell Asgeir har erfaring med flere store rovdyr, mest av alt bjørn. Jerv finnes også i området hans, men jerven tar helst reinsdyrene som også lever der. De siste årene har han ikke hatt tap til rovdyr, fordi han har brukt gjetere. Men gjetingen som trengs for å unngå at dyrene hans blir drept, blir for kostbar.

”Å drive med matproduksjon, er ikke noe man i utgangspunktet tjener så mye på lengre. Før kunne man slippe sauene ut i marka og la dem vokse seg store på det naturen gav. Overskuddet er så lite nå, at dersom man skal ansette en gjeter, vil utgiftene bli større enn inntektene. Det jeg får i støtte for å bruke gjetere, holder ikke for å dekke daglig tilsyn med sauene,” forteller Kjell Asgeir.

Han godt kunne fortsatt med matproduksjon dersom han fikk betalt for de tapene han har til rovdyr og fikk dekket alt det koster å ha gjetere. For å lese mer om bønder og rovdyrtap, se denne historien fra Trønderavisa og NRK.

I sist uke ble alle partiene på Stortinget enige om på hvilken måte vi skal ha rovdyr i Norge i framtiden. Partiene hadde ganske ulike synspunkt, men klarte å bestemme seg for et kompromiss. Det betyr selvsagt at ikke alle får det helt som de vil, men de fleste kan være fornøyd med noe. En av de viktigste tingene partiene kom fram til, er hvor mange rovdyr som skal finnes de neste årene. Det skal fortsatt telles utfra hvor mange kull med unger som blir født hvert år.

Reindriftseierne er bekymret fordi deres tap av rein er knyttet til jerv og gaupe. Det nye forliket innebærer at det skal fødes like mange gaupe – og jervekull som før, 65 kull av gaupe og 39 kull av jerv.

Norges Jeger – og Fiskeforbund er glade for at det nå vil være lov til å skyte rovdyr  som angriper hunder. Det er spesielt i områder hvor det finnes ulv, at hunder kan være utsatt for angrep fra ulv. I Sverige, som har mellom 200 og 250 ulver, ble det i årene 2003 – 2009 drept mellom 9 og 33 hunder årlig, ifg Viltskadecenteret og De 5 Stora.

Norges Naturvernforbund er engstelige for bjørnens situasjon. Det nye forliket innebærer at målet for hvor mange bjørn vi skal ha, blir lavere. 13 bjørnekull skal fødes hvert år, mens det tidligere var 15 kull som var målet. I 2010 ble det sannsynligvis født ca 6 kull i Norge. Det er også bestemt at det ikke skal være mer enn 1,5 ganger så mange hannbjørner som hunnbjørner. Dessuten skal det ikke være flere enn 6,5 binner for hvert kull som fødes. Sett utfra dagens situasjon, med ca 6 kull som ble født i 2010, innebærer det at det skal finnes 39 binner og 59 hanner. Nå finnes det helt sikkert 53 hunner og 113 hanner. Samtidig er målet om 13 kull ikke nådd.

Norges Bondelag trekker fram at de regionale Rovviltnemdene skal få bestemme mer. Foreksempel skal Rovviltnemdene overta ansvaret for bjørnestammen når det blir født 10 kull med bjørn, ikke 15 som gjelder i dag.

Norsk Bonde – og Småbrukarlag er spent på hvordan det nye forliket vil virke i praksis. Spesielt er de spent på om det blir flere midler til forebyggende – og konflikt dempende tiltak og omstilling, slik forliket lover.

WWF er glade for at det forstatt skal finnes rovdyr i Norge, men savner at rovdyrenes verdi ikke er nevnt i forliket.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er klar til å jobbe videre med sine synspunkt i forhold til ulv. I det nye forliket går det fram at halve grenseflokken skal telles med i Norge og halve flokken regnes til Sverige. Målet er et samarbeid om ulv med Sverige, men inntil det skjer (innen 2013) gjelder det samme målet, 3 kull med ulv født hvert år.

Norges Skogeierforbund oppsummerer at det er et godt forlik.

Det er Stortinget som bestemmer hvor mye rovdyr som skal finnes i Norge, og hvordan rovdyrene skal administreres eller styres (forvaltes). Vanligvis foreslår Regjeringen en løsning som Stortinget tar stilling til. Det spesielle med rovdyrene, er at de tre regjeringpartiene mener veldig forskjellig i rovdyrsaken. Derfor har Regjeringen bedt alle partiene på Stortinget om å diskutere seg fram til en avtale som alle partiene kan være enige om.

Diskusjonene har foregått hele våren, men ble avsluttet denne uken. Det viste seg at partiene ikke klarte å finne et annet kompromiss eller løsning, enn det som ble avtalt i 2004. Derfor gjelder det fortsatt at det i Norge årlig skal fødes 3 kull med ulv, 39 kull med jerv, 65 kull med gauper og 15 kull med bjørn.

Les Aftenpostens artikkel Full skjæring om norsk rovdyrpolitikk for å lære mer om de ulike partienes mening.

Det nærmer seg tid for at sau og lam skal slippes på beite i utmarken, og mange bønder er bekymret for hvordan det vil gå. NRK skildrer utfordringen i Saltdal i Nordland, der det nå finnes både bjørn, jerv og gaupe. Les hele artikkelen «Frykter en blodig sommer». 

Reindriften er også særlig utsatt nå, fordi det er kalvingstid. Kalvene kan bli et lett bytte for rovdyr, men også voksen rein kan blir skadet. Nationen skriver om et ektepar som kom over en skadet rein og en drept kalv. Jerven ble observert med den døde kalven i munnen, men stakk da menneskene kom.

foto: Kjartan Trana

www.stianholmen.no

Alle ulver i Sverige og Norge stammer fra tre ulver som kom fra Finland på 80 – tallet. Etter dette har bare noen få ulv kommet til og fått unger her, slik at innavlsgraden er høy i vår felles norsk-svenske ulvestamme. Det betyr altså at ulvene er nært i slekt med hverandre, og dette kan medføre problemer med overlevelse for arten over tid.

En ulv kan vandre lange avstander på jakt etter egne områder og partner. Håpet er at det skal komme finske ulver ned til ulveområdene i sør, men som Nationen, skriver er det blitt færre ulv i Finland de siste årene. De ulvene som innvandrer blir derfor fulgt nøye av Direktoratet for Naturforvaltning. Mange håper at ulvestammen skal få inn nye dyr. Noen håper fordi det på sikt kan føre til færre ulver, fordi vi kan tillate å ha færre dyr når arvematerialet er bra. Andre håper på mer innvandring fordi de vil ha mer ulv i Norge.

Kvotejakt betyr at det jaktes på et bestemt antall dyr, en kvote. Det er myndighetene som bestemmer hvor mange dyr som utgjør kvoten hvert år. Av de fire store rovdyrene, er det kun gaupe som det er kvotejakt på, fordi det er det rovdyret vi har mest av. Kvotejakten er altså en måte å regulere hvor mange gauper som skal finnes i Norge.

Foto: Kjartan Trana

Det er kun lov å jakte på gaupe fra 1. febraur til 31. mars. Etter det skal gaupene ha ro mens de får unger. I år(2011) ble det bestemt at det var lov å skyte 175 dyr. 137 ble skutt, og det er det høyeste tallet på 150 år, ift Direktoratet for Naturforvaltning. Samtidig er reindriftseierne i Troms og Finnmark fortvilte, fordi under halvparten av den delen av kvoten som skulle skytes i nord, ble felt. Reineierne frykter at det dermed vil gå hardt utover reinflokken, forteller NRK.

Dersom det skal felles flere gauper i nord, vil dette bli gjort gjennom såkalt skadefelling. Det betyr at myndighetene gir tillatelse til å skyte en helt bestemt gaupe (individ) fordi akkurat dette dyret har gjort stor skade. Denne typen jakt vil ikke regulere hvor mange gauper som finnes, men skal hjelpe i en akutt situasjon hvor feks en reineier er i ferd med å miste reinsdyr.

Jerven får ungene sine i februar og mars, og Statens Naturoppsyn har satt i gang årets opptelling  av kull og hi. Interesserte kan følge med på Rovdata sine sider der resultatet av hitellingen oppdateres fortløpende. Stortinget har bestemt av det skal fødes 39 jervekull hvert år, men de siste årene har tallet vært høyere.

Diskusjonene går om hva som er det faktiske antallet av både jerv, ulv, bjørn og gaupe. For å få sikrere tall og enklere oversikt, ble Rovdata etablert i 2010. Forvaltningen av de store rovdyrene i Norge, er helt avhengig av nøyaktige tall, fordi politikerne har bestemt at det skal finnes et bestemt antall rovdyr i tillegg til både husdyr og tamrein i naturen.

Les Bondelagets frustrasjon over at det finnes flere rovdyr enn Stortinget har bestemt.

Bildet viser størrelsen til en jerv i forhold til et menneske. Denne jerven er tam og bor i Jervzoo.

Fram til nå (2011) har Stortinges mål om at det skal fødes tre kull med ulvunger hvert år, ikke vært nådd. Tre kull har vært det tallet Stortinget har blitt enige om.  Det betyr selvfølgelig at det for mange mennesker oppleves som altfor lite ulv, mens det for de som lever med ulven tett på seg, oppleves som for mange ulv i Norge. Nå er helt sikkert at det er blitt født 3 valpekull rett før sommeren.

Før målet var nådd, var det opp til nasjonale myndigheter å bestemme over ulvene, for å sikre at arten ikke ble utryddet. Nå vil det være rovviltnemdene i Hedmark og Østfold som får bestemme mer. Slik er det for alle de fire store rovdyrene: når det er sikkert at det finnes flere dyr enn minstemålet, vil nasjonale myndligheter overlate mer ansvar til de som lever i regionen nær det rovdyrene. Både antallet gaupe- og jervekull ligger over målet som er satt (65 kull for gaupe og 39 kull for jerv), mens målet for bjørn (inntil videre 15 kull) ikke er nådd.

Diskusjonene går både rundt hvor store målene bør være, hvordan man skal telle antall kull, om det finnes flere kull enn de som dokumenteres og hvorvidt folk som bor nær rovdyrene får bestemme nok.

Du kan lese mer om dette på Norges Jeger – og Fiskerforbund sine sider, eller på Rovdata sine sider. Norges Naturvernforbund skriver også om situasjonen.

Ulv har oppholdt seg i Vest-Agder siden i sommer, og på mandag ble 2 sauer drept av ulv i Lyngdal. Det er bestemt at det ikke skal finnes ynglende* ulv i dette området. Tirsdag ble det gitt tillatelse til å skyte en ulv ved hjelp av skadefellingslaget, og onsdag ble ulven skutt. Les om saken i Nationens artikkel.

Les mer i Østlendingen om hvordan Norge ligger ann i forhold til å nå målet Stortinget har satt om 3 ynglende ulvepar. Dette målet ble bestemt i 2001, men i disse dager arbeider regjeringen med å bli enige om nye mål, se Aftenpostens artikkel.

* «Ynglende» betyr at et hunndyr får unger. Begrepet brukes for å fastsette hvor mange dyr som skal finnes for å sikre overlevelsen av dyrearten på sikt. Ulempen med begrepet er at det ofte oppstår forvirring om hva som menes/hvor mange dyr som skal finnes, fordi «en yngling» ikke automatisk oppstår selv om man har to dyr i et område.

Foreksempel kan 4 voksne dyr i teorien gi 3 ynglinger (en hann som får unger med 3 ulike hunner), men mest sannsynlig må det flere voksne til for å nå målet. Tallet påvirkes blant annet av aldersfordelingen på dyrene som finnes, kjønnsfordelingen og hvordan dyrene lever sammen.

Ulver lever i par, slik at det må minimum 6 ulver til for å få 3 ynglinger. Det antas at det finnes rundt 40 ulv i Norge, noe som altså i år har gitt 3 ynglinger. En yngling sier med andre ord ingenting om hvor mange unger som fødes, det kan være alt fra 1 til 12.

foto: Kjartan Trana

Les mer om aksjonen og hva aksjonistene skal demonstrere for i Oslo 17. desember 2011:

Bondelagets hjemmesider

Trønderavisas hjemmesider

Rovdyr og forvaltningen av de store rovdyrartene engasjerer mange i Norge. Bildet under er hentet fra en av oppgavene i Rovdyrskolen, og gir innblikk i hva ulike mennesker tenker om rovdyr.

Her er noen klipp som belyser ulike erfaringer, tanker og meninger:

Flere gauper enn antatt  – NRK Nordnytt

En ny rovviltforvaltning - Dagbladet

Vurderer erstatning for tidligere år - Sami Radio

Bjørnestammen må halveres - Namdalsavisa