Du viser arkiv for kategorien: Rovdyrforskning

I disse dager (mai, juni) føder gaupa ungene sine og forskerne i Scandlynx er klare til å starte sine registreringer. Dataene de samler inn kan hjelpe forvaltninga med å bestemme  størrelsen på kvotejakta, gjøre forebyggende tiltak i beitenæringa og å få mest mulig kunnskap om arten. Man trenger kunnskap for å kunne forvalte arten på en bærekraftig måte både nå og i framtiden.

Gaupa parrer seg i mars og går drektig (gravid) i omtrent 70 dager før hunnen får 1-3 unger. I sjeldne tilfeller kan den få 4 unger. Yngleplassen (der gaupa føder) kan være i små huler eller sprekker i terrenget, bergskrenter, gamle revehi eller under «skjørtet» på store grantrær (de tette grenene nederst). Ungene fødes blinde. De lever av melk fra moren helt til desember, men etter ett par måneder spiser de også fast føde som moren bringer med seg fra jakta. Gaupemor passer på ungene sine alene, men er avhengig av å komme seg på jakt, selv om ungene er små. Hun må jakte for å få mat og dermed kunne produsere melk. Moren kan være borte fra ungene i 12-15 timer. Etter hvert som ungene blir litt større blir de med moren på jakt og får sin opplæring. Når ungene er 8-9 måneder gamle behersker de jaktteknikken, men mora fortsetter å skaffe maten en stund enda. Unger som mister moren sin i ung alder har høy dødelighet. Ungene lever sammen med gaupemor nesten helt fram til neste kull kommer.

The Scandinavian Lynx Project (Scandlynx) besøker alle sine merkede hunngauper 5 uker etter fødselen. Da teller de antall unger og tar en hårprøve. Før gaupejakta starter i februar teller de igjen alle ungene ved hjelp av sporing på snø. På denne måten kan de samle inn data over mange år som igjen kan fortelle forskerne om gaupas reproduksjon (evne til å føde og fostre opp unger) fordelt på ulike områder og ulike år. Dette er kunnskap som er viktig for de som skal forvalte gaupa. På nettsidene til Scandlynx (Det Skandinaviske Gaupeprosjektet) http://scandlynx.nina.no/, finnes det flere vitenskapelige artikler om emnet.

Ikke bare Scandlynx overvåker gaupa. Statens Naturoppsyn har et nettverk av rovviltkontakter over hele landet som både sporer, og tar imot observasjoner av gaupespor fra publikum. Kartlegging av hvor det finnes familiegrupper er viktig for forvaltninga for å ha oversikt over hvor mange gauper som finnes i Norge. Hvis du ser gaupespor i naturen kan du varsle din nærmeste rovviltkontakt, eller du kan bruke mobilapp’n til Rovdata.

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Fordi rovdyra vandrer over store avstander er det vanskelig å planlegge at et område skal ha rovdyr og et annet område være helt rovdyrfritt.  Dyra vil uansett følge sine instinkter og legge ut på vandring. Det er for eksempel naturlig at unge ulver (flest  hanner) og unge hanbjørner legger ut på lange vandringer på leting etter nye leveområder og maker de kan pare seg med. Unge hunbjørner vandrer også ut, men vanligvis ikke så veldig langt fra der de var født. Når vi hører om observasjoner av ulv og bjørn i områder utenfor kjerneområdene er det ofte slike ungdyr det dreier seg om. Noen ganger oppfører deg seg litt rart, kanskje kommer de nærmere bebyggelse og veier enn vi liker. Særlig unge ulver kan være nysgjerrige, akkurat som unge mennesker. Men de aller fleste lærer på denne måten å holde seg unna mennesker og bebyggelse siden. Dessverre kan disse unge vandrerne av bjørn og ulv bevege seg inn i områder hvor husdyr har prioritert. Da kan de gjøre stor skade på besetningene og ofte må de tas ut igjennom skadefelling.

Bjørnen som ble skutt på vårsnø i området Tokke/Vinje i Telemark (mars 2012), hadde vandret helt fra Selbu, via bl.a. Oppdal i Sør-Trøndelag og Lærdal i Sogn- og Fjordane. Ved at det årlig blir samlet inn bjørneskit fra forskjellige steder i landet, kan man teste disse for DNA (arvestoffet som er individuelt for alle levende vesener), og dermed følge med hvor de ulike bjørnene beveger seg igjennom terrenget. Hvis du følger denne linken (www.rovdata.no/Nyheter) kan du lese mer om Tokke-bjørnen og se i kartet hvor den har vært.

Samme metode brukes for å spore hvor ulvene vandrer. De legger fra seg biologiske spor i form av avføring som forskerne kan analysere og dermed bestemme hvilket individ det dreier seg om. Veldig mange ulver er radiomerkede og blir fulgt nøye av forskere i både Sverige og Norge ved peiling. Ulven som er observert på Nesodden denne våren (april 2012) ble født på Finnskogen i fjor, i noe som kalles Rotnareviret. Tidlig i mars forlot den flokken sin og la ut på vandring. Den er blitt peilet på sin ferd i området Ås-Nesodden-Kløfta. Men det er ikke dermed sagt at den blir værende her. Det er for eksempel ikke usannsynlig at den vil dra mot Sverige på leting etter en make han kan danne revir med. Dette kan du lese mer om her: www.nyhetene24/nesoddenulv

Det finnes eksempler på at ulver kan vandre 20 mil på et døgn. En ulvetispe født og merket i Hedmark vandret hele 110 mil til Nord-Finland. Dette er den lengste utvandringen observert på ulv per i dag (2012).

Firmaet Findmysheep.com fra Kvikne i Nord-Østerdalen har utviklet et produkt, en såkalt e-bjelle som gjør at man kan overvåke sau på beite via satellitt, selv i områder med dårlig mobilnett. To av innehaverne av firmaet er selv sauebønder, og de fikk ideen til e-bjella høsten 2009 da familien manglet 20 % av lammene side. Bygda blir jevnlig besøkt av alle de fire store rovdyrene, samt kongeørn. Med nybygd sauefjøs og håp om en framtid som gårdbrukere, måtte de gjøre noe.

Firmaet har laget et system på Internett med et kart hvor bøndene kan se hvor sauene deres befinner seg, hvor sauene har vært og hvilket tempo de beveger seg i. Denne informasjonen går fra komponenter i bjella via en satellitt. På den måten kan man registrere beiteområdene sauen bruker og dermed avle på dyr som foretrekker de riktige områdene. Når en sau beveger seg ut av sitt egentlige beiteområde, kan bonden oppdage dette tidlig og rykke ut for å snu dem. Dessuten blir det lettere å sanke sauen om høsten.

Siden e-bjella registrerer tempoet sauen beveger seg i, kan man også oppdage døde eller syke sauer som trenger hjelp. Det vil også bli lettere å avgjøre hva som har drept en sau, når den blir oppdaget med en gang. Jo lengre et kadaver ligger, jo mer ødelagt vil det bli av åtseletere og forråtnelse. For at sauebonden skal få erstatning for rovdyrdrept sau må dette dokumenteres med bilder og beskrivelse.

Sommeren 2011 hadde 130 av deres voksne sauer e-bjelle på beite. Alle 130 kom tilbake i god behold. Utfordringen nå blir å finne en løsning for lammene. Lammene legger på seg 30 kg i løpet av en sommer, derfor er det vanskelig å tilpasse bjeller som ikke skader dyra når de vokser.

Du kan lese mer om Findmysheep.com her: http://www.opdalingen.no

Jerven tilhører mårdyrfamilien. Det gjør den til slektning med grevling, mår og røyskatt.  I Norge og Sverige er vi vant til å tenke på jerven som et fjelldyr. Det er også på mange måter helt riktig. Jerven har de siste hundre år først og fremst vært å finne på høyfjellet eller i glissen fjellskog hvor den hevder revir.

Jerven jakter rein, samtidig som den tar sau. Den kan også ta annet småvilt, samtidig som den spiser det den finner av rester etter døde dyr.  Det at den tar rein og sau, samt at pelsverket dens har vært svært ettertraktet, har gjort jerven til et yndet dyr å jakte på. Etter hvert som mennesket har spredt bosettingen sin utover landet, og de siste hundreårene fått tilgang på mer effektive våpen, har bestanden gått ned, og de gjenværende jervene har oppholdt seg i områder som ligger mer utilgjengelige til eller er mindre verdifulle for landbruk. Men forskning og observasjoner tyder nå på at jerven er på vei tilbake til skogene etter hvert som den øker i antall. I Nord-Amerika lever jerven i mye større grad i skogene enn hva den gjør i Skandinavia i dag.

Jervprosjektet ved Grimsö  Forskningsstasjon i Sverige har gjort mye forskning på jerven og du kan lese mer om jervens utbredelse de senere årene i denne rapporten: http://www.nina.no/rapport732

Jerven tar i bruk skogområdene etterhvert som bestanden vokser.

Å telle antall gauper i naturen kan være vanskelig. Gaupene er veldig skye av natur og viser seg sjelden for mennesker. Når man teller gauper bruker man vanligvis å lete spor etter familiegrupper (mor med unger). Men for å kunne finne spor er man nesten helt avhengig av snø på bakken. Mange områder hvor det finnes gaupe er det ikke stabile snøforhold om vinteren. Hva gjør man da?

Forskerne i NINA (Norsk institutt for Naturforskning) prøver nå ut en ny metode for å få en oversikt over antallet gauper. Dette prøveprosjektet foregår i et område som heter Follo i Akershus fylke. Her er det ofte milde vintre med liten eller ingen snø. Forskerne har funnet ut at ved å plassere viltkameraer rundt omkring i skogen, får man flere observasjoner av familiegrupper av gaupe, enn hva man tidligere har fått innmeldt ved tradisjonell sporing.

Ved å bruke viltkamera i telling av gauper kan man skille familiegrupper fra hverandre ved å se på flekkmønsteret til hunngaupa (og ungene). Flekkmønsteret til ei gaupe kan nemlig sammenlignes med våre fingeravtrykk. Hver gaupe har et mønster som bare den har. Når man teller familiegrupper ved vanlig sporing får man sjelden øye på gaupene og man må derfor se på avstanden mellom de ulike funnene av spor for å finne ut om det er en eller to familier. Gaupene er revirhevdende slik at en gaupefamilie bruker ett område, og en annen gaupefamilie et annet område. Men områdene kan grense mot hverandre, noe som gjør at det kan finnes spor etter flere familier i samme område.

Ved å følge linken under kan du lese mer om prosjektet i Follo, og se et opptak fra et viltkamera hvor de har filmet en gaupe som sleper med seg byttet sitt. Byttet er tungt og gaupa tar seg en liten pause. http://www.oblad.no/gaupe

Den utstoppede ulven på Namsskogan Familiepark sammen med en av de ansattes hunder, "Rambech". Det er ikke alltid hunder og ulver ser så forskjellige ut som dette. Noen hunderaser ligner veldig på ulven og da kan det være vanskelig å se forskjell.

Den 4. mars 2012 holdt Rovdyrsenteret «De 5 Stora» i Sverige et seminar med tittelen «Hund & Ulv – Likheter, ulikheter og konflikter». Foredragsholder var Tobias Gustavsson som forklarte nærmere hvordan man eventuelt kan se forskjell på hund og ulv, hvilke konflikter som kan oppstå når hunder og ulver møtes og hva man kan gjøre for å forebygge skader på hunden.

Følg linken under for å lese et sammendrag av foredraget.

Foredrag «Hund & Ulv» De 5 Stora, Sverige

I en artikkel fra det Svenske Jegerforbundet siteres bjørneforskeren Jon Swenson som jobber ved det Skandinaviske Bjørneprosjektet. Prosjektet har gjennomgått alle bjørneangrep som har skjedd fra 1977 og til idag, i Norge og Sverige. 31 personer har blitt angrepet, og av disse ble to personer drept (2004 og 2007).

Gjennom intervju med personene som har blitt angrepet og politirapportene, har forskerne funnet at omtrent 80 % av dem som ble angrepet, var bevæpnet. Mange av disse var elgjegere som fulgte bjeffingen til sin løse hund, inn i tett skog.

Direktoratet for Naturforvaltning skriver på sine nettsider, at Statens Naturoppsyn (SNO) skal forsøke å ta ut flere bjørner i vår. Rovdyrforliket medførte at det ble bestemt at flere bjørner skulle felles i beiteområder, men resultatet av jakten i fjor høst, var ikke bra nok.

Derfor oppfordres folk som ser spor etter bjørn i områdene Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda, til å gi SNO beskjed. Det er nemlig langt lettere å finne bjørnene rett etter at de kommer ut av hiet, fordi det da gjerne fortsatt ligger snø som gir tydeligere spor å følge.

Denne videoen viser hvordan forskerne jobber for å kunne vite omtrent hvor mange jerv som lever i Norge. Å finne spor på snøen er kjempeviktig. Det kan feks lede forskerne til å oppdage bæsj som kan analyseres og som kan fortelle oss akkurat hvilket dyr som har vært på stedet. Rovdata har beregnet at det fantes rundt 385 jerv i Norge i 2011.

Ulver har en meget spesiell posisjon i menneskers kultur og historie. Ulver har blitt assiosiert med solen, gudene/beskyttelse og som grunnleggere og opphav (feks Roma). Men ulver er også blitt sett i sammenheng med heksekraft, grådighet, ødeleggelser og djevelen (kristendom). Ulver står til og med sterkt i populærkulturen nå for tiden, feks i serier som Twilight og Harry Potter.

Mennesker har oppfattet ulvene som symbol på utspekulert intelligens og samarbeid.

En ny forskningsartikkel stiller spørsmålstegn ved oppfatning av ulver som spesielt smarte: Et enkelt dataprogram var i stand til å simulere ulvers jaktatferd, bare ved å bruke to enkle matematiske regler.

Samtidig advarer etologiprofessor Per Jensen i sin blogg, mot å tro at ulvenes oppførsel kan forklares som enkelt instinkt: «En ekte ulvejakt er betydelig mer dynamisk og krever høyere tilpasningsdyktighet, enn den relativt enkle varianten som man har simulert. Jeg tror fortsatt at et sosialt jagende hundedyr må ha en ganske høy grad av sosial intelligens, en egenskap vi har utnyttet og videreutviklet gjennom domestiseringen.»

Hva tenker du?

Årets nasjonale konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn er over. Det ble mange spennende foredrag som du kan finne på nettsidene til Naturutvikling.

En liten smakebit fra presentasjonen til John Linnell fra Norsk Institutt for Naturforskning:

Norge har 0,3% av Europas bjørner, 0,2 % av Europas ulver, 7 % av Europas gauper og 35% av Europas jerver!

Dette oversiktelige kartet som opprinnelig ble trykket i tidsskriftet Science i 2006, ble vist av Luigi Boitani fra Universitetet i Roma. Han fortalte blant annet om rovdyrens utbredelse i Italia og Europa.

Linnell og Boitani sine presentasjoner og mange andre lærerike foredrag, finnes på overnevnte nettsider. God innsikt!

Visste du at gaupene som lever helt nord i Skandinavia:

- har de største hjemmeområdene til noe kattedyr i verden.

- har tamrein som sitt viktigste byttedyr og at reinkalv er mest vanlig å ta.(Dette gjelder selvsagt i de områder hvor det finnes tamrein. Gaupa jakter også mye rådyr, og dessverre sau.)

- dreper en tamrein hver tredje til syvende dag. Hanngaupene dreper flest rein, en rein hver 3. – 4. dag

For mer om gaupeforskning i nordområdene, se NINA sine sider.

…som er med i et svensk forskningsprosjekt virker som de dreper flest reinkalver fram til juni måned? Etter juni ser det ut som om bjørnene er mer interessert i elgkalv. Kanskje er det fordi reinkalvene begynner å bli så store og raske i juni, at de er vanskelige for bjørnene å ta?

På Viltskadecenteret sin side kan du lese mer om forsøket og bloggen følger forsøkene og viser bilder fra bjørneforskningen i Sverige.

Det skandinaviske bjørneprosjektet jobber med mye forskjellig, feks ettersøkshunder, bjørnemøter og studerer hvordan bjørner overlever vintersøvnen.

Husk at bjørn bare er et av rovdyrene som spiser rein. I Norge vil det bli satt i gang et stort forskningsprosjekt for å finne ut mer om reintapene i de sørsamiske områdene. Jerv og gaupe vil bli studert spesielt fram til 2016 i dette norske forsøket.

Scandlynx – den skandinaviske gaupeprosjektet jobber med å samle inn og formidle kunnskap om gaupe. I deres nyhetsbrev fra prosjektene på Østlandet, oppsummerer NINA og Bioforsk hvordan forskningen har gått så langt. For nøyaktig informasjon, les her på Scandlynx sine sider. Kortfakta følger her:

I Hallingdal fikk 240 lam på seg såkalt «dødsvarsler» før sommeren. I løpet av ca 10 uker på beite, ble 10 døde lam funnet, altså 4 % lammetap. 8 av dem var tatt av gaupe, mens 2 døde i ulykke. Sauenæringen i Hallingdal har store tap, uten at årsakene har vært kjent.

Scandlynx har fulgt 25 ulike gauper ved hjelp av GPS-sender, i tilsammen 3640 døgn (utgjør nesten 10 år tilsammen!). Det har ligget igjen 581 byttedyr som forskerne har funnet etter gaupene. De større byttedyrene er lette å finne, mens forskerne finner ikke alle de mindre byttene. Disse byttedyrene ble funnet: 246 rådyr, 157 sauer, 42 hjort, 67 harer, 34 skogsfugler, 19 elger, 6 andre fugler, 3 rev, 2 geiter, 2 rein, 1 ekorn og 1 bever.

Forskerne har også studert hvilke byttedyr en enkelt hanngaupe som bor i området mellom Kongsberg, Drammen og Skien, har tatt i sommer: 6 rådyr, 4 sau, 1 hare og en skogsfugl.

Mange lurer på hvor lenge rovdyr kan leve. Bjørnens levealder er kanskje den mest spesielle. En brunbjørn kan nemlig bli opp mot 30 år! En bjørn som er ca 4 – 5 år, er altså i ferd med å bli voksen, sammenliknet med mennesker.

De tre andre store rovdyrene, kan bli omtrent like gamle, mellom 15 – 17 år. Siden jerv, gaupe og ulv har kortere levealder enn både mennesker og bjørn, vil de bli voksne enda tidligere, omtrent når dyrene er 2 – 3 år.

Rovdata har undersøkt hvor gamle noen av rovdyrene som ble felt i fjor var, på det tidspunktet de ble skutt. Den eldste bjørnen som ble felt var ca 17 år. Den eldste jerven var omtrent 10 år, mens den eldste gaupa sannsynligvis var hele 14 år. Alle de fire ulvene som ble undersøkt etter at de var felt, viste seg å være ganske unge, ca 1 år gamle. Hos Rovdata kan du lære mer om hvordan forskerne finner ut hvor gamle dyrene er.